Er du ikke utstyrt med mage fra før, prøv å putt et par store puter under en trang genser. Så kan du sette i gang. Har du stappet deg til på den riktige måten vil du straks oppdage at hverdagslige sysler kan by på en del utfordringer. Å kle på seg sokkene f.eks. Du prøver med en hånd, for begge armene rekker rett og slett ikke over magen og ned til foten, og magen stopper foten før den kommer halvveis opp. Samtidig som du gjør et tappert forsøk føles det som at en eller annen innvold, sikkert levra, kommer opp i halsen. Joda, du KAN sette deg ned på en krakk og trekke den ene foten over den andre, men hvem har vel tid til det i en hektisk hverdag?! Med en hånd kan det gå, du tar sjansen. Åpningen på sokken vil selvsagt ikke åpne seg sånn at den smekre og hovne foten din kan smyge seg raskt inn. Det stikker minst èn tå utenfor, hver bidige gang!! Og du tenker i dag som i går: "ER DET MULIG!? Teite tå!" Er du heldig oppdager du at sokken er hullete, for trang eller det er din manns, slik at du må gjøre det hele en gang til.
Og dagen etterpå er det på'an igjen, for det slår deg ikke at sannsynligheten for at det skal gå bedre i dag enn i går er svært liten, da magen nok har vokst minst en halv cm i omkrets i løpet av det siste døgnet.
Dagens første og andre bragd: sokker på, bukse på! Resten av dagen kan bare gå bedre, det ligger an til å bli en god dag! |
Du tar sats og slenger føttene opp på dasslokket. Når du har klipt den ene foten har du holdt pusten så lenge at du har mye pust å hente inn igjen før du dasker foten ned på gulvet og tappert slenger opp den andre. Når du så har klipt og dasket ned den andre foten glemmer du nesten å hente inn igjen pusten fordi du er så stolt over å ha klart nok en bragd.
Hurra for negleklipperen eller neglesaksa! Så man slipper å bruke tennene, f.eks. |
Når du har spist deg god og mett på frokost er du klar til å dra på jobb. Det hadde vært fint å dratt avgårde barbeint, men som jeg nevnte, det er høst. Mulig det hadde vært en idè å skaffet seg sko som så og si hadde hoppet på av seg selv, men heller ikke det tenker du på før du står der, dag etter dag.
Når du kommer ut i gangen er du overlykkelig hvis du finner skojernet. Sannsynligheten for at en treåring eller en femåring har lekt at det var et sverd er stor, og da er det ikke en selvfølge å finne det på plassen sin. Finner du det ikke kauker du på mannen til han lydig og noe småtressa kommer løpende med det. (Ellers kan han risikere å finne deg hulkende på gulvet fordi verden er så urettferdig og alt er så umåtelig trist. Ingen vettig mann med en høygravid dame tar den risikoen!)
Finner du skojernet med en gang er du lykkelig, helt til tunga på skoa krøller seg og du blir tvunget til å bøye deg likevel. Frokost opp i halsen, og du kan erindre at du hadde leverpostei på skivene. Du kan iallefall angre på at du fulgte jordmors bønn om å drikke tran.
På tide for deg å ta ut putene. Jeg skal nå kose meg enda noen uker.
Forresten så lover jeg å stemme på det partiet som satser på smidige sokker, lange legleklippere og 15 skojern tilgjengelig til enhver tid.