Romjulsrapport

Det merkes at det er romjul, for å si det sånn...
Mens vi til vanlig har store problemer med å holde øynene oppe kl 22.00, og må tape opp øyelokkene for å lykkes, foreslår vi nå å se film kl 22.30.

Vi er begge rystet over oss selv. For det første av våkinga, og for det andre av at vi klarer å se en hel film, og det på EN kveld!
Det har av en eller annen merkelig grunn dreid seg om ubåter på filmfronten. Det er om å gjøre å møtes på halvveien når det gjelder film, for å unngå ubehagelig kasting av julepynt, glass og lysestaker, så dette ble et naturlig (?!?) valg for oss begge.

Jeg vil nå kalle meg dreven på ubåtfronten, og har (heldigvis (?) for resten av familien) bestemt meg for å ikke jobbe på ubåt i fremtida, selv om jeg hadde vært nokså kompetent, og hadde kunnet gjøre stor nytte for meg på dypt vann.

Så det endte med at jeg ble å gå og nynne på "Yellow Submarine", og det er jo flaks, for den sangen pleide vi å synge på barneskolen, og jeg "elska" den (Not.)!

Så, hvordan skal vi tolke dette?

Det er jul, og jeg velger å se på ubåtfilm og synger "Yellow Submarine". Er det fordi jeg føler at vi lever i ei boble?

Det er mørkt, vi får merkelig døgnrytme, vi spiser og vi er sosial. Akkurat som livet i en ubåt. Ok, de har jo sikkert lys i en ubåt, men hvis de ser ut vinduet ville de sikkert ikke merka større forskjell om det var ut av våre stuevindu, eller om det var ut av ubåtvinduene.

Ut på nyåret tipper jeg dette gir seg. Ubåten bryter vannskorpa og vi kan gå tørrskodd ut og se på lyset.

Jeg gleder meg!! :)

Hvordan er det, sånn EGENTLIG?

Det er litt morsomt og lese hva noen folk kommenterer når de leser dette:

http://www.familieverden.no/Fritid/Forskjellig/Hverdagslig-kaos--helt-normalt/

Men et eller annet får meg til å ha lyst å forsvare meg når det virker som at noen tror vi har det skrekkelig rotete på ALLE benker, i ALLE hjørner og på ALLE gulv, HELE tida.
Men så har jeg vel lagt opp til dette selv, så de som tror det er tilgitt. ;)

Vel, det er jo ikke helt sant. Det går litt på rundgang hvor rotet er, men enkelte plasser i huset har jo en tendens til å bli "yndlingsstedet" for mange ting, av den ekle grunn at det ikke er så innmari lurt å legge igjen fystikker, hammer og sakser, post og koselige julekort lett tilgjengelig for barna. Samtidig er dette noe man vil "ha for hånden", så det er ikke så fristende å bære det på plassen sin etter hver gang man har brukt det, iallefall ikke når du må legge det fort fra deg, på et utilgengelig sted, fordi ungene har kommet seg inn på badet og balanserer på badekarkanten, eller truer med å hoppe ut verandadøra i bareføtter midt på vinteren.

...så vi lot han prøve. Merkelig nok, han har ikke hatt så veldig lyst flere ganger...

Eller de løper rundt i stua med en bilkost med ei potte som flagg, hoier og veiver, og du ser for deg at potta havner i hodet på den andre ungen. Du slipper det du har der du er og kommer det sannsynlige "offeret" til unnsetning, og sikrer omgivelsene for potter. Og bilkoster. (Hva gjorde den bilkosten INNE forresten??)

Kommer man inn til oss så tror jeg ikke folk tenker: "Jøss, HER har de ikke løfta en finger for å rydde eller vaske på lang, lang tid, det lyser milevis!" (Ok da, kanskje på de verste dagene, sånn rett før helgevask kanskje...)

Jeg kunne jo tatt bilder som dette:

...hvor alt virker rolig, harmonisk og vakkert. Men da ville det være i strid med min skrive-stil, og jeg ville ikke klart å se det morsomme i det, altså ville det blitt en dårlig interiørblogg av hun som aldri klarer å finne på nye ting.
Her vil jeg benytte anledningen til å si at jeg ikke har noe som helst imot at folk har interiør som hobby, akkurat som jeg har strikking som hobby. Og da er det jo ekstra morsomt å få vise fram det man brenner for. Og det er mange av dere som er skikkelig flinke, og ikke minst oppfinnsomme!! All honnør til dere.

HA EI FIN ROMJUL VIDERE!! :)

Takk og julepynt-tips

Jeg må bare få skrevet et lite takkeinnlegg, for  jeg har så skrekkelig dårlig samvittighet fordi jeg ikke svarer på hyggelige kommentarer. Så her kommer et TUSEN TAKK!! :) Det er skikkelig koselig å lese. Det hadde jo ikke vært like morsomt å skrive hvis ingen orka å lese og legge igjen litt spor etter seg.
Det er bare hyggelig å kunne glede andre med at de kjenner seg igjen, eller kanskje kan føle seg litt bedre av at noen har værre tilstander i heimen enn de. Baare hyggelig. ;)

Jeg er heller ikke den ivrigste kommentatoren inne på andres blogger, men dere skal vite at jeg er innom mange av dere. Noen ganger har man skrevet noe, så blir det noe krøll med pålogginga, så blir det borte, også gidder man ikke å skrive på nytt.

På tampen vil jeg bare komme med noen småtips som kan gjøre jula enda finere:



 Hva med litt hvit julepynt på finstolene til jul?? For ikke å snakke om å kle på barna de lekreste strømper som er akkurat passe store (og som passer perfekt til en akkurat passe stor (?) pysj...)
Og nei, julevasken er ikke tatt enda her i huset, som dere sikkert la merke til før dere så de andre objektene... :/

Kos dere så lenge! ;)

Dått vom

Det er mange ting man plukker opp fra internett og andre blogger som er superviktig å ta med seg videre i livet.
Sånn som å ta bilde av ei nettside, for eksempel. For å vise hva man egentlig driver dagene med. (Her har jeg (atter en gang) lært noe av Pia i Pias verden. )

Men det jeg egentlig vil fram til er: Er det flere av dere som nesten alltid skriver .VOM i stedet for .COM?
Eller er det bare meg? Det er omtrent hver gang jeg logger inn på Facebook. Eller Hotmail. Eller noe annet som har dått com etter seg. Dått vom. Så nå lurer jeg på om det ikke bare kan hete det da? Hvorfor Com for alt i verden??! Når det er så myyye lettere å skrive Vom!?

Eller er det et tegn jeg bør ta til meg? Sånn som at: "Du har ei vom!" "Hva har du tenkt å putte i vomma di nå da?" "På tide å trimme vomma?"

Også er det en ting til jeg lurer fælt på: Hvorfor kalles . dått?? For det første så er det jo skrekkelig fristende å tenke koffert for de som er sånn belasta. Og for det andre så er det jo egentlig et ganske negativt ord. "Din dått!!" Det er ikke særlig positivt.

Vel, det var kveldens kjempeviktige refleksjonsstund.

Ha ei god natt.vom...eller.com...eller bare dått om du vil! :)

Ei uke til jul

...Og jeg kjenner ingen panikk. Dette er ikke ironi (som om jeg bruker å strø om meg med det da...), det er faktisk sant. Jeg kjenner ikke panikk. Jeg kjenner ikke at jeg må gjøre det og det fordi nå er det jul. Og det i seg selv er jo NESTEN til å få panikk over. 

Skal vi se hva som er gjort... tenke, tenke...
JO! I dag støvsugde jeg halve loftet! :D Hurra! (Når skal resten bli støvsugd tro...)
Jeg bakte sånne peanøttkjeks som det ble tipsa om her på noen blogger, med bare tre ingredienser. (De var gode. Nesten oppspist, så da er vi jo like langt...)
Vi har snudd spisebordet. Mye koseligere å sitte ved det nå. (Så der blir vi sittende...)
Vi har skifta sengetøy og rista overmadrassen. (...og endelig fått gårdstunet fullt av koselige husdyr (midd).)

Sånn ja. Det er så mye bedre å skrive opp det vi har gjort. Lista over det som ikke er gjort (men som i følge gammel tradisjon, folkeskikk og forventninger så absolutt burde vært gjort for leeenge sia) kommer til å bli et sørgelig langt syn.

Men hvem bestemmer?? Det er MITT hus. MIN familie. MINE juletradisjoner. Jeg akter IKKE å stresse hvis jeg ikke vil. Julaften tenner moder alle lys uansett (og slukker de elektriske, så ikke skitten syns) og da blir det så kooooselig så!! Og hvis det mot formodning skulle komme besøk så skal de få ferskt og nybakt, ikke noe gammelt og tørt fra bokser og fryseboks, fysj og fy!! Dessuten så er det jo bare to dager med stengte butikker, så hvor stor er egentlig faren for å bli tom for julemat, som sikkert uansett er på halv pris i romjula?
Og forresten: Hvor mye større magesekk får man egentlig enn ellers, bare fordi måneden heter desember?

Og hva er vitsen med så mye styr? Første nyttårsdag er vi så lei hele jula at vi nesten ikke klarer å vente på å få kasta den ut, fordi vi egentlig har hatt jul i to måneder allerede, frivillig eller ufrivillig.

Ok, jeg ser det, at her prøver jeg å rettferdiggjøre og trøste meg selv, men så lenge det hjelper så holder vi på.

GOD FØRJUL! :)

Hygiene

Nå synes jeg at det er blitt skikkelig dårlig med hygienen
rundt omkring. Hvor ble det av spriten i alle rom, hansker, og for ikke å snakke om håndvaskeanvisningene på badene?

Vi er vel bare nødt til å innse at resten av det smørfattige land rett og slett har latt hygiene og svineinfluensafaren vike for andre superviktige happeninger. Men lar vi oss her i heimen falle i samme fella?
NEI!

Så vi fortsetter å bruke plasthansker når vi spiser middag...

Dere gjør ikke det altså??! Hærrlighet! Svinete, spør du meg.

Dessuten så er det utrolig viktig at det er lilla skje. Hvis man ikke har plasthansker og lilla skje så kan man ikke spise middag, det fikk vi ettertrykkelig beskjed om fra treåringen i dag. Og man kødder ikke med treåringer når det gjelder spisemanerer...!!

Og er det noe annet man ikke kødder med, så er det ett- og-et- halvt-åringer som har funnet ut at det er best å ikke kjevle kakemann-deigen før man trykker ut figurene. Og konfronterer man samme ett- og- et- halvt- åring med at det er uhygienisk å putte halve deigen i munnen, for så og spytte den ut og bake videre, og det endatil UTEN hansker(!!), så får man så håret flagrer.

Men bevares! Man skal da være glad for at hygieneforelesningene vi hadde for barna da de kom ut av magen bærer frukter... 





Jommen sa je smør!

Smør ja. Det er helt latterlig, faktisk!! At Tine meierier ikke klarer å produsere nok smør til norges befolkning, når folket trenger det som mest. Dette burde de forutsett for leeenge siden, og hatt en skikkelig beredskapsplan, nettopp i tilfelle scenarioer som dette. De burde allerede for ti år siden begynt å lagre smør. De burde visst at folk skulle bli hipp på lavkarbo og livredd tilsatte stoffer i "jukse-smør", og det akkurat rett før jul i år 2011.

Nå er det sånn krise at jeg ikke vet om jeg får laget karameller til barna til jul engang. Tenk dere det! Mine barn, uten mors hjemmelagde karameller, på julaften! For ikke å snakke om de syv slagene Tine hindrer meg i å lage; goro, sandkaker, bordstabel, rosetter, hjortetakk, fattigmann og sandkaker.
Sju slag dere! Det MÅ jeg ha, om det så skal ligge i boksen til neste jul, og da kreves det SMØR!! Og jeg vil ha EKTE SMØR til dette, og til pinnekjøttet, EKTE SMØR!! Ikke noe skarve margarin. Det blir ikke jul uten disse godsakene, bare så det er sagt. Da utsettes jula til sommern, og hvor unaturlig er ikke det?! Og det blir deres feil, Tine!

Tilbake til barna mine. Tenk på de stakkars barna mine! De kommer aldeles ikke til å utvikle seg som de skal. De kommer bare til å få firere på vitnemålet, og hva kommer forskningsrapportene til å si fem år etter at de har gått ut fra videregående skole? Jo, at det er smørkrisa som har fått sin virkning på akkurat dette kullet. De fikk ikke skikkelig godt, gammeldags smør til julematen og i julekakene akkurat det året da det var viktigst for å utvikle hjernen best mulig, og de fikk ikke drikke smelta smør til frokost, derfor!  

Hallo! Bare sånn til opplysning så er vi nå i år 2011, ikke 1940. Jeg forventer effektivitet! Jeg forventer at norske melkebønder trapper opp kutroppen sin betraktelig over natta. Slipp oksen fri! Sånn at Tine får mer fløte og smør, fordi nå er det det jeg vil ha, og jeg sa NÅ! Treige bønder! Teite Tine!

Jeg etterlyser en smør-kommisjon! Med nok av folk som bør få ei klekkelig lønn, der de gransker bakgrunnen for denne krisa grundig, og kommer med en fyldig rapport om det de kommer fram til, og der de presser Tine så de lover på tro og ære at de skal fylle kriselagrene med smør til neste smør- topp, om det så skal stå å harskne i 30 år.

Jommen sa je smør.

Klar for jul, i kriker og kroker, på alle benker.

Vi har allerede pynta til jul, vi. Har aldri vært så tidlig ute før...

Ble du LITT misunnelig nå?? HÆ?!?
Vi tar det litt sånn "tilfeldig" og "later som" at vi er veldig "avslappa" i stilen. Det er poppis.
Det er tøft å legge hårbøsten nesten oppå brødfjøla. Det blir så deilig når man tygger den skiva med syltetøy-hår.
Litt glitter på skiva er heller ikke å forakte. Eller på knekkebrødene om du vil.
Hammer er også bra å ha ved brødboksen. Sånn i tilfelle det kommer noen som skal stjele brødet og du må forsvare maten.
Og har du en fotballsko av sjokolade (!!) på toppen av det hele, ja da er det komplett, faktisk. Og hammeren kan komme til enda mer nytte... 

Vi liker å pynte med frukt. Gjerne bananer som er litt åpna og fullmodne. Kokebøker, avbitertang og pokaler hører sammen, på samme hylle. Og leatherman, selvfølgelig. Og fyrstikker. (Hva har vi egentlig i de skuffene vi ordna for å ha sånne ting i??) 

Synes du også det gjør seg med en  fristende fruktkurv til jul?

Nå tipper jeg du fikk vann i munnen. Sant?

God førjulstid til deg også! ;)



Juleforberedelser, med livet som innsats

Lillegutt hadde et stort ønske om å pakke inn julegaver i går.
Åkei, tenkte jeg. Det må jo gjøres før eller siden uansett, så hvorfor ikke? Lillesøster var (som vanlig når storebroren foreslår noe nytt) helt med på den.

Det første de gjør er jo selvfølgelig å krangle om saksa. Naturlig nok er det storebror som vinner, til lillesøsters store fortvilelse. Litt tape gjør susen, og roen senker seg i noen sekunder, mens det tapes i lange baner.

Men frustrasjonen når tapen snurrer seg og ikke vil klistre seg fast på gal side er stor, og det er et under at jeg har hørsel igjen i dag... 

Men det er ikke bare bare å være gråpapir heller, når du så og si blir voldtatt av saksa. Det er ville tilstander, der bror klipper, og til slutt finner ut at han skal la saksa gli langs papiret, noe som jo ikke er så lett med ei sløv saks, og når rullen bare vil rulle seg i sitt vante leie... Jeg prøvde å holde etter beste evne. Og det er her jeg mener det ble "med livet som innsats".

Saks, papir, armer (og nesten bein) i vill galopp. Du kan tenke deg selv. (På bildet har roen senket seg, og papirrullen hviler ut og slikker sine sår, og får litt plaster på sårene av en velmenende søster.) Men skal barna lære må de prøve, har jeg hørt. Neste år slipper jeg å pakke så mye som en eneste gave selv.

I dag var det adventstid med tenning av to lys.

Det ble visst litt for romantisk og sermonielt for gutten vår. Han måtte tilføye de evindelige lommelyktene, som for tida bæres med over alt, hver dag. Hvorfor ikke bare tenne to lommelykter i stede?? Strøm og batteri er tingen, man trenger faktisk ikke å dalle med gammeldags stearin nå til dags.  

Ha ei god uke! :)



(H)jul(e)tips

---> Ikke putt slikkepotten inn i hjulvispene for å få av overflødig lefsesmurning... Mens den står på stativet og går...

Jeg ble så forfjamsa av resultatet at jeg helt glemta å ta bilde.
Men det er like greit. (Folk har rett og slett bare godt av å bruke fantasien og skape sine egne bilder. Det er nok visualisering i verden fra før.)

Jeg kan jo si så mye som at jeg ble rimelig overraska (ja, av og til tenker man ikke så mye før man handler, det er fordi da blir livet mest spennende...) da det sa "swopp!!" Og det ble et skrekkelig bråk. Miksmasteren protesterte høylytt og ble mildt sagt illsint.
Den hoppa og snurra rundt på kjøkkenbenken i raseri, før jeg etter noen runder med basketak fikk fatt i av-knappen. Da ble det stille. Phu. Og heldigvis var noe av smurninga i bollen fortsatt.

Men jeg må si det er litt ekkelt å ha fått et forhold til miksmasteren som et levende, hissig vesen. Neste gang skal jeg prøve med noe annet, for eksempel en gaffel. Kanskje den liker det bedre enn en slapp slippepott..?

God helg!! ;)