Enden på visa...og begynnelsen på ei ny. Sukk.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har sukka i dag. Pusten blir trukket så dypt at jeg nesten ikke klarer å puste ut igjen, og når jeg endelig klarer det blir det skikkelig tungt og fort, for i det hele tatt å rekke å puste ut før jeg igjen må puste inn, og det høres sikkert ut som jeg er med i VM i sukking (I morra er JEG i VM- studio, og ikke han derre LykkePetter, som sutrer som en unge bare fordi han har vunnet et helt vanlig skirenn...).

Jeg er rett og slett skikkelig melankolsk og inneslutta. En husmordrøm er over.
Dette med mammapermisjon er jo bare lureri! Når man endelig har klart å presse ungen ut er man henrykt over at man skal få lov å være hjemmme ET HELT ÅR!! Minus noen uker som pappaen må få, men det er nesten ett år da. DA er det nesten ett år. Og du går å slaffer i joggebuksa hjemme sammen med denne ungen, sover når ungen sover, går og småspiser så det nesten blir hull i skapene og skapdørene så vidt henger på plass, drar på butikken og gjør kassakøa utrygg med en vrælende unge dinglende på armen, drar litt på besøk til andre som har funnet på at de skal holde seg hjemme mens andre jobber og sliter, vasker litt her og der før man får besøk, eller hvis mannen begynner å hinte om at det er på tide, lager litt middag til de som kommer hjem, og... Ja, dere vet vel selv, dere som har vært borti det.

Men så går det noen måneder, og far begynner å planlegge at HAN skal være hjemme. HVA?? Allerede? Og i hvor mange uker var det? 10?!! Det er jo å stjele! Det er jo over to måneder jo, og jeg skulle jo være hjemme ET ÅR! Også nå som livet var så perfekt. Man hadde jo akkurat kommet inn i rutinene jo! Og hvordan skal det gå med vasking og middag, bleieskift og mating, og ikke minst pupping? (Ah, det irriterer meg at jeg er tvunget til å innse at alt dette (utenom pupping, for det er JEG som må gå på jobb med sprengen!) kommer til å gå som smurt.)

Jeg skal begynne å jobbe for føden, utenom hjemmet... Det er urettferdig at jeg ikke ble født noen tiår før, i husmorens storhetstid. Retro hvor er du? Hallooo!??
(Nå kom sukken igjen...) Jeg som var så moderne og syntes det var på sin plass at kvinner skulle jobbe utenfor hjemmet, er blitt skikkelig gammeldags. Eller er det latskapen som har tatt meg?
Jeg prøver å vifte bort den positive skapningen som sitter på skuldra og hvisker: "Dette går så bra!! Du kommer til å treffe mange hyggelige mennesker! Du kan lure ungen til å begynne å ta flaske. Du kommer til å glede deg enda mer over de du har hjemme, og du vil bli stolt av en flink mann som klarer å passe på ungen(e) og huset på en overraskende bra måte. Du føler deg mye friere, og lærer nye ting, osv." I kveld vil jeg bare fortsette å sukke. Livet mitt er jo skikkelig kjipt akkurat nå, faktisk! Og da kreves det sukking. (Eller? Gleder jeg meg litt?Å nei! Der kom den der skapnigen på skuldra igjen. Drit og dra!!)

Give away

Ser det er så populært med såkaldt "give away". Man har loddtrekning om ett eller annet fint eller praktisk, eller begge deler. Det er bare å kommentere eller si ifra til andre på bloggen din at: -Hey! Give away der og der, så blir du med i trekningen. Jeg har jo prøvd å "kjøpe lodd" noen ganger, og går å gleder meg til det kommer noe i posten, men neida! Ikke dukka opp så mye som et sjøllaga telys engang.

Men jeg blir jo inspirert, og tror en give away hos Kåfjordolga kan bli skikkelig bra.
Her er det ikke bare èn ting. Neiiida. Man er da av det rause slaget, ingen gjerrigknark der bare èn kan vinne...
Det er bare å si fra hva du ønsker deg, så trekker jeg på hver ting. Regner med at pågangen blir stor...

Se, hvilken praktisk boks å ha f.eks. øredobber i!! Eller snus. 

Ok, så har minsten lekt litt med den, men det går fint an å benke ut bulken.

Hva er vel bedre enn et treningsskjema der noen av treningene allerede er utført for deg??

(Ups! Er uke 7 over allerede??!)

Her er det bare å bake ut brødene. Ferdig deig, sikkert ferdig hevd og vel så det når du får den i postkassa di. Mulig litt utover kanten på kassa. Og mulighens litt gjærlukt. Men det steikes jo bort!!?

Her er det faktisk kanskje ca fem sunne kapsler igjen.

Trenger ikke ha fisk til middag på to uker, minst.

Den har fortsatt noen fine blomster igjen!! Og har du sett, så grønn og blank i bladene!?

Disse er like gode som norgesglass, bare mye mindre, slik at de blir søtere.

Kan ha erter i dem, barna kan male på dem, eller hvis du lar være å fjerne etiketten kan du bare lage det som står på selv og ha oppi. Sukk, det er så hærlig med gjenbruk...

Til og med lokkene kan brukes. Enten til det de er ment som (lokk, hvis noen var usikker),

eller til f.eks. barneleke.

(Nå nei du!! Jeg give ikke away beholderen!!)

 Full eske med Nittedals hjelpestikker. Supert hvis du er i nød, på alle måter.

(Fjerne ørevoks, kan smis til tannstikker, brukes i trylletriks, og så tenne på div ting og tang da.)

Snøkovet som vinden lager i forgrunnen kan jeg godt kvitte meg med. Gis bort helt gratis!!

Så blir det bare sola og fint skiføre igjen. Tenker jeg beholder det sjøl jeg!

Var det noe her DU gjerne skulle hatt?? (Lykke til...)

Æ kan bake

De siste brødan mine kan bare beskrives med ett ord: rimeligfantastisk!!
Æ har rett og slett klart målet: å bake et brød som e grei størrelse på, som e passe saftig, som ikke følge med pålegget når man smør det på, og som smake godt.
Æ må visst klemme dæ neste gang æ ser dæ, Kristin!! TAKK!


Tippe dine unga tenke når dæm spis hos andre: Men ikke så gode som mamma sine!? ;)


Men æ har jo lovd å prøve de andre oppskriften også. Så da e jo problemet: Ka gjør æ hvis dæm e like rimeligfantastisk??
Vel, kan jo alltids variere da...

Her e skrytebilde av brødan:

Ok, det i midten blei litt større enn de andre, men sånn pirk bryr vi oss ikke om. Dæm blei nydelig!!

No blei det automatisk dialekt her... Har visst bodd for lenge i nord allerede... :P

Beklager Nøstebarn!!

At jeg er slik en skam for dere. Jeg skjemmer ut de utrolig gode og fine produktene deres på en aldeles utilgivelig måte, jeg vet det.
Jeg venter "Nøstebarnpolitiet" på døra hver eneste dag. Går med en konstant vond (ull)klump i magen. Dere kommer iført stripete politiluer av ull, og itrer meg i den eneste stikkende tvangstøya dere har. (Kan dere lage en spesial til meg, med røde og rosa striper?)
Kan dere ikke bare komme snart, så vi får det overstått?
Jeg har allerede en anelse om hva straffen vil bli: Fjorten dager med tvangsvaskekurs av ullklærne deres. Det blir håndvask med spesialvaskemiddel for ull til fingrene ser ut som de er tohundre år, minst.

Akk. Det nytta ikke en gang med privattime nå i jula, av ei som hadde jobba hos dere. Joda, jeg husker jo hva hun sa, men handligene følger liksom ikke opp det tanken sier.

Tanken min nå er at dere vil formilde straffen LITT hvis jeg legger ut bevismaterialer på nett, og tilstår at jeg er en ansvarsløs kunde.
Jeg har vurdert om jeg klarer å la være å kjøpe produkter hos dere, men det spørs. De er for slitesterke, og barna våre holdes for varme til det at jeg klarer å gi opp. Dessuten går det aldri hull i ullklærne deres. (Iallefall ikke hvis man tover dem kraftig i vask.)

Så jeg risikerer heller straff. (Kanskje dere formilder straffa litt med en time på spa innimellom vaskingen? Hint hint. Og jeg får vel komme til Oslo??)

Her er bare noen av plaggene. Sokkene måtte jeg desverre kaste, det ble for sterk kost.

Den grønne genseren og den lilla bodyen ble ikke så ille. (Dette er vel også formildende? Snakker vi inisk mat og sjokoladepudding hver dag?)

Denne burde forlenge straffen med èn uke (HVIS dere innfrir spørsmålene om de andre formildelsene!!) fordi den var ekstra fin og ny. JEG hadde ikke putta den i den 60 gradersvasken! Den bare kom plutselig bare ut med alle håndklærne. Og kred til dere: den kympa ikke så verst til å ha blitt vaska på 60 grader med vanlig vaskepulver...

Nøstebarn, vi ses!! Kanskje blir det ikke så verst likevel??

SMASK

Kåfjordolga og kommunemobbing

Det at jeg kaller meg for Kåfjordolga har sin historie. Det kan hende det var meningen jeg skulle bli sint da han/de kaldte meg det. Når jeg tenker meg om så er det jo reine skjære mobbegreia. Burde ikke like det i det hele tatt! Men så er det vel noe som kalles godsinnet mobbing, og da kan man jo snu det til det positive. Man trenger da ikke å være så selvhøytidelig hele tida, eller hva??

Joda, i begynnelsen ble jeg jo særs ubehagelig rød, men etterhvert ble det liksom meg. Iallefall med den gjengen jeg hang med da. Og de godtok meg jo, så det var greit. Noen måtte de jo ha å le av!! Det var nok mitt "kall" her på jorda, å gjøre vennekretsen glad med å være "outsideren" i gjengen. Og den største gleden man kan ha...osv. (Alle de andre var fra Skjervøy.)

Det var på videregående. Gjennom venninna mi ble jeg kjent med en gjeng gutter. De kom selvfølgelig fra Skjervøy, men her i distriktet, som ellers, havner ungdommer fra ulike kommuner på samme videregående, og den lå altså i Nordreisa. Når en Kåfjording havner sammen med fine folk "utana øyen", da er det selvsagt at hun/han blir mobbet. Om det ikke er der og da, så er det iallefall etterpå. De hermer etter  måten kåfjordingen snakker på (sakte og litt samiskinspirert), går på (sakte og litt samiskinspirert), klesstil (henger litt etter), måten de gjør ting på (sakte og litt samiskinspirert). De hermer iallefall etter myten om kåfjordingen, slik de tror han er og vil at han skal være. Skjervøyværingen er liksom "hakket over", hvis dere skjønner. Ligger litt forran når det gjelder moter på alt mulig. De har mer direkte kontakt med storbyen(e). De har både buss, hurtigbåt og hurtigrute, og helikopter (hvis de blir syke eller har nok penger). Og sykebil da. Og taxi. (Her nevner vi alt for at det skal høres mye ut, som de selv ville gjort...)

Og biler!! BILER har de på Skjervøy. En dag så jeg en fremmed mann på butikken her i Kåfjord. Jeg lurte på hvor han var fra, hadde liksom sett han før. Men da jeg kom ut og så hvilken bil han gikk inn i var saken klar, han var skjervøyværing, ingen tvil! Splitter ny, stor Volvo. Som antatt tok det heller ikke lang tid før jeg ble forbikjørt. Av Volvoen. Skjervøyværing, garantert!

Men det var altså på videregående. En dag fant de på at de skulle rope "Heia Kåfjordolga!" i kantina!! Der alle satt. I storefri. Jeg ble jo aldeles ikke rød. Neeeida. Jeg ble aldri det på den tida. (eh...) Så alle på meg, eller var det bare innbilning. -Er det ikke et hull i gulvet her en plass?? Hull hull hull, hvor er du??

At jeg fikk farge i ansiktet var visst det mest morsomme av alt. Så de ropte "Heia Kåfjordolga!" hver gang jeg kom i kantina. Ei stund. Til det ble så dagligsags at jeg slutta å rødme og ingen lenger bet seg særlig merke i det. Men det ble da mitt kallenavn siden. I den kretsen.

Nå synes dere sikkert at jeg er litt ufin mot skjervøyværingene? Men sannheten er jo at jeg i bunn og grunn er derfra sjøl! Bodde der til jeg var 6 år, faktisk!! Men bor nå i "ingenmannsland". I utkanten av Kåfjord. Føler meg verken som den typiske kåfjordingen eller en skjervøyværing. Så da kan det være det samme, og jeg kan like godt hete Kåfjordolga. Synes i grunn det er et litt koselig navn å skjule seg bak, hvis jeg smaker på det. Iallefall bedre enn evt "Skjervøyklara"...

Men bevares. Jeg liker folk der fra Øya (vet det er viktig for skjervøyværingene at man nevner øya deres sånn: "Øya". For dem er det bare èn øy som teller...) Føles deilig å bare ta alle under èn kam (det er jo det letteste), og mobbe skikkelig tilbake, men jeg liker dem... ;) Og har jo mange venner der fortsatt. Derfor tar vi ikke alle Skjervøyvitsene nå, da stenger de brua når jeg kommer neste gang.

Er det bare her, eller er kommunemobbing vanlig i hele Norge?? Artig fenomen egentlig.

Prosjekt "brød" forsetter

Når jeg spør etter råd og oppskrifter på brød, så føler jeg meg forplikta til å prøve dem ut.
Hjertelig takk for alle tips. Og oppskrifter.

I dag har jeg prøvd ut Kristins brød! (Stort og smått)
Oppskrifta så spennende ut fordi det var kulturmelk i den.
Så jeg fulgte den TIL PUNKT OG PRIKKE!!
MEN! Det var ÈN plass det var litt opp til en selv å bedømme. Og det var når det kom til hvetemelet.
Det var jo selvfølgelig her jeg gikk i fella. Jeg bør ikke bedømme noe selv når det gjelder brød. Det sto at den ikke skulle være for fast. Så da er man jo livredd for å lage den for fast... Da skjønner dere utfallet. Den ble for løs.

Det så veldig lovende ut når de hadde stått i ovnene ei stund. Hevde og ble SÅ FIN! Jeg tenkte:

"Hurra!! Jeg klarer det!" Men neida... De este opp og så mista de fullstendig piffen.

Men Kristin: det er ikke din feil! Brødene er nyyydelig på smak!! Du ser, vi har alt spist nesten et helt et.

Jeg skal prøve en gang til, med mere hvetemel. ;)

Skal også prøve de andre oppskriftene. Så får vi se om det blir en vinner, ei oppskrift som er snill mot en brødbaker med meget lav selvtillit på dette feltet. (Joda, ferdigpakke med brødblanding er grei, men jeg er på jakt etter et enda bedre, hvis dere skjønner. Så kan man variere litt ut fra den.)

Forresten!



Mannen min var superfornøyd med brødene! Skivene fikk jo hjerteform!! Romantisk.