søndag 27. november 2011

Fantastiske redskaper

Mon tro om det er denne som blir årets julegavehit?

Kenwood Kjøkkenmaskin OWKM070007

YES! tenkte jeg, da jeg så reklamen på tv. Her har vi løsningen.
Å stå å røre i grøten er greit  nok hvis man ikke har to barn, som vekselsvis går under navnene brølaper, kranglefanter og ertekroker, hengende rundt beina. 
Joda, jeg vet jo at grøt kan lages på ulike vis, sånn at de ikke brennes. Jeg har vært borti grøt som er stekt i stekeovnen, grøt som er kokt på plate med kronestykker mellom plate og gryte, grøt fra Fjordland (det er ikke aktuelt her i huset, med tre grøtelskende grøthuer, som spiser opp alt, nesten uansett hvor mye jeg lager) og selvsagt grøt som rett og slett bare er rørt i. Lenge. Det siste ender vi opp med. Det skal gå såpass fort at vi må ha på såpass mye varme at man rett og slett bare må stå og røre. For at den skal smake greit.

Men så dukker altså dette vidunderet opp. Også akkurat rett før jul da! Når grøt er obligatorisk og greier. Merkelig...

Men tro ikke at en god ting kommer alene.
I samme reklamerunde dukker denne dingsen opp:
Automatisk visp 1
Automatisk visp faktisk!!
Jeg er redda! Med disse to blir det aldri mer svidd mat her i huset. Jeg lover. Og mannen slipper å lure på hva han skal kjøpe til jul. Eller hva han skal gjøre med de elleve tusnene han ikke aner hvor han skal gjøre av.

Ha ei fin adventstid dere! Jeg er allerede opptatt. Skal finne oppskrifter på sauser og grøtslag. ;)

tirsdag 15. november 2011

Slips-tabbe

Hver gang vi har pynta oss til diverse happeninger det siste halvåret (og tro meg, det er mange!! Sikkert fem ganger!), så har han kommet sånn ca ett kvarter før avgang: "Hvor er yndlingsslipset mitt?" Og hver gang har jeg kommet så altfor sent på at, joda, slipset ja!
Det... ligger visst fortsatt i skittentøysskapet og venter på flekkfjerning fra den gangen vi var i konfirmasjon. Du vet, den gangen du sølte på det. Noe mat. Ungene hang i det, med fettete fingre. Så fant vi ut at det slipset kunne faktisk trenge en aldri så liten vask før videre bruk...

Så der lå det da, og venta. Og venta. Oooog venta. Men her om dagen fant jeg ut at sannelig, nå hadde flekkene ligget lenge nok til modning, og nå som jeg skulle slenge inn en liten hvitvask, passa det sikkert godt sammen med hvitvasken (!!). Så fikk vi det unna liksom. Så jeg stappa det inn. I vaskemaskinen (!!)...

Noen timer senere tok jeg det ut...

Hm! Kunne ikke huske at det hadde vært SÅ krøllete...
Men nyvaska klær er jo ofte krøllete...

Merkelig fasong altså!!? Og ikke nytta det å strekke det heller!

Det er ekstremt viktig at man IKKE tar opp knuten før man vasker et slips!!
PHU! Jeg hadde heldigvis ikke gjort DET iallefall!

Huffda!! Den var kanskje ikke der før jeg stappa det inn?
Men hva er det inni da? ULL?! Og den har (merkelig nok) krympa...
Det forklarer saken. :(


Jeg innså at jeg muligens hadde vært litt vel tankeløs. Flau og nesten litt lei meg strena jeg opp på loftet, til en nesten sovende mann, for å beklage at jeg hadde vaska slipset hans på en så ufølsom måte.
Men ble han sur?? Neeeida! :-D
Han syntes nesten det var blitt litt fint, han. Også så han bort på kjolen min. Den jeg bruker i festlige anledninger...

(Ok, jeg har latt meg inspirere av en blogg,
der kona visste å sette pris på betydelige stasplagg...
Altså, man kjøper ikke en kjole til mange tusen
for at den skal henge i et skap i hundre år!)


Også hang han det til pynt!! På lampa. Passe krøllete.
Og til passe påminning til kona om at hun kanskje bør vaske slips for hånd i framtida.

fredag 11. november 2011

11.11.11


Det er noe med sånne datoer. Man blir liksom så fascinert over at det er mulig. Og så ser det så stilig ut!!
Mange som gifta seg i dag, kunne de fortelle på nyhetene. Datoen var så lett å huske, argumenterte de med. Og det var nok lurt av dem. For jeg må si jeg sliter litt med å huske vår bryllupsdag. Vi skulle jo egentlig gifte oss 07.07.07, som også var bursdagen til brudgommen. Men så var det selvsagt opptatt i lokalet vi skulle ha festen i. Og vi var redd vi skulle glemme hva det egentlig var vi feira. Så da ble det 30.06.07 i stede. Og dere ser det selv, det er ingen stilig dato som man går rundt og husker på sånn uten videre. Men vi ble da lykkelig gift likevel, om vi husker datoen eller ikke: vi har det bra, tross alt.

Og hva har vi så gjort på denne spesielle dagen?
Vært på jobb. Der hørte jeg jubel presis kl 11.11. Nåvel, presis og presis. Min klokke var da 11.12, så de var jo så til de grader på etterskudd. Men jeg orka liksom ikke å gå å fortelle dem det. Ta gleden fra dem liksom. Det er ikke sånnt man gjør når folk har vett til å glede seg over små gleder. Vi feira forresten med eplekake fra onsdag. Og krem. Fra i dag, heldigvis.

Her hjemme var det som vanlig full rulle. Det nytta ikke å forklare ungene at i dag var det en spesiell dag, sånn at de kunne kanskje være litt ekstra hensynsfull og stille, så vi for ettertida kunne huske denne dagen som nettopp det, den 11.11.11, den dagen barna var så hensynsfulle. Og stille.
Neida. Jentungen på 1,5 kom på at akkurat i dag så passa det helt perfekt å løpe fra person til person i familien å "gre" håret. Men den stakkars faren hennes har jo fint lite hår, så da var det på sin plass å klaske hårbørsten (med ikke så veldig myke børster) i månen hans. Og det foregikk jo ikke så stille. Og stillere ble det ikke da hun ga mora en omgang. Så veldig forsiktig og myk på hånda skal hun ikke beskyldes for å være. Og når det ble broren sin tur, ville han selvfølgelig gre seg selv. Og det var ikke poppis. Her er det faktisk den minste som bestemmer, tror hun selv, og da er det HUN som skal utføre det meste av handlinger, gjerne for alle andre. Så da kan dere tenke dere hvor stille det ble.
Guttungen tror forresten at hannkjønn ikke skal ha hår på hodet. Og det er jo ikke så rart, da flere av de mennene han ser mest opp til jo ikke har hår. På hodet iallefall. Så han grer og grer og grer, og er like overraska hver gang, over at håret fortsatt sitter fast.

Når klokka var 19.00, den 11.11.11, var det på tide at barna kom seg i seng, fant jeg ut.
Så jeg putta dem i seng. Og de sovna. Trodde jeg. Jeg sulla lenge på vaskerommet. Det var en spesiell dato, endelig skulle den ene klesvasken brettes og den andre henges. Det føltes rett.
Men det tok sin tid. Og når jeg kom inn i stua igjen var det på tide å rydde litt. Da jeg hørte "mamma" første gang, trodde jeg bare det var jeg som tulla. Ungene sov. Men sannelig, her sa det "mamma" en gang til. Og jeg skvatt. For der satt det jommen en liten gutt. I kroken, nesten bak tv-en. I en liten barnestol. Hvor lenge han hadde sittet der fikk jeg ikke svar på, men det var tydelig at han ikke var sikkert på om han fikk lov eller ikke.

Men hærrlighet! Det var da 11.11.11!! Hva kunne jeg gjøre?! Så vi satte oss i sofan, så på Idol og spiste potetgull og drakk Mack julebrus. Og jeg hadde verdens lykkeligste og fineste gutt på fanget.
Dagen måtte jo ende bra. Det var tross alt en spesiell dag.

Nyt siste rest av den du også! ;)

torsdag 10. november 2011

Seks positive punkter med prøverom

ÅH! Er det noe jeg er KJEMPEGLAD i så er det å prøve klær i prøverom på butikker. Helst fin kjole, på finere butikker.
Jo trangere prøverom, jo bedre!

Det er mange faktorer som gjør at jeg liker dette så godt:
For det første pleier det å være et skrekkelig fint lys der inne. Det er sånn at den perfekte (appelsin)huden kommer til sin rett.
For det andre så er speilene ofte sånn at man får en lang og smal figur, så absolutt alle klærne ser perfekt ut på deg.
For det tredje så er det så fint å kle av seg og se på de nybarberte leggene, også er det så flott at du har huska å ta på den bh-en som skaper de fineste formene...  
For det fjerde er det så hyggelig når du får låne en longs som er akkurat passe kort i livet, så alle blubbene tyter fram under den fineste kjolen, som sitter akkurat passe stramt på, slik at de syns.
For det femte så er det koselig når du skal vise deg fram for betjeninga, for du føler deg jo som verdens fineste prinsesse!

...omtrent sånn som hun her til venstre....
Og for det sjette: Toppen av lykke nås når du nesten ikke får av kjolen, og står der og vurderer om du rett og slett er nødt til å spørre om hjelp, eller om du skal satse på at sømmene holder hvis du åler deg ut av den selv. (Kjenner du deg igjen her, Vibeke??)

ÅH! Som jeg elsker å prøve fine kjoler!!

Gjør du??

lørdag 5. november 2011

Løpetid

Det er så morsomt å ha en treåring i hus. Stort sett.
Det er noe med måten de ser ting og situasjoner på, og hvilke ord de velger å sette til. Men de sier også sannheten, og sannheten kan være vanskelig å svelge av og  til...
I dag satt vi og koste oss i fred og fordragelighet med skoleboller ved spisebordet; far, mor, vesla og bror. (Dette hørtes urovekkende perfekt ut! Skikkelig god, gammeldags familieromatikk... Vel, godt dette bare skjer sånn av og til.)
Plutselig blinker  lysene, og det begynner å sprake i noe ved tv-benken. Far hopper opp, og mor følger hakk i hel. Vi tenker begge: BRANN!!
Far rykker ut kontakten til forsterkeren, og vi puster letta ut når sprakinga stopper. PHU!

Nå står bror der også. Han ler! Mens han sier: -Mamma, du sprang!
...
Javel?!? Har han liksom ikke sett meg løpe før? Hvordan skal vi tolke dette? Her holder huset på å brenne opp, også står ungen og ler av morra si, og påstår at hun løper så skjelden at når hun legger til flekkings så skal de flires av det!?
Jeg får bilder i hodet fra den ene gangen jeg så bestemora mi løpe. EN GANG! så jeg henne løpe. Det vil si at da var det noe SVÆRT viktig som var i gjære, og det var forsåvidt også det.
En sau lå på rygg på jordet og kom seg ikke opp. Altså holdt den på å daue. (Sauer som ligger på ryggen kommer seg gjerne ikke opp, og har en tendens til å kveles, de blir liggende i "åvelta".(Jøss, tror jeg skal bli bonde, så kunnskapsrik som jeg er!)) Så jeg skjønte jo at hun sprang, men jeg husker jeg sto lamslått tilbake og bare så etter henne; bestemor sprang!?

Men JEG er ingen bestemor! Så her skal det løpes, om det så er inne og stor fare for kollisjoner. Jeg skal nok bevise for min sønn at hans mor faktisk bare er 30, ikke 75. Brann eller ikke, hun KAN løpe!

GOD HELG VIDERE!! ;)

Slenger på et koselig bilde.
Lillesøster har, tross alt, verdens beste storebror.

torsdag 3. november 2011

Tid for tips igjen

Beklager at jeg har vært litt slapp på interiørtips-fronten i det siste!!
Tenker det er mange som fortviler, som ikke vet sin arme råd, og som lengter etter tips til å forbedre sitt ringe hjem...

Dere venter ikke forgjeves:

Er ikke dette en fantastisk idè??!
Det er jo både synd og skam å kaste mat. Bruk den istede!!
Til det siste, til å spre litt glede i en hard hverdag.
Gleder meg til å lese blogger heretter,
hvor denne og lignende varianter er hovedpynt på alle bord.

HER, folkens! Her snakker vi ORDEN!!
Jeg må si jeg ble imponert! 
(Dette er (desverre) ikke hos meg, men hos en fjern (?) slektning.)
Det er faktisk viktig å ha skuffene mest mulig åpne,
slik at innholdet er tilgjengelig til enhver tid.

Den samme "fjerne slektningen" har altså total orden overalt!
Kurvskuffer fram i dagen, SÅNN skal det være nå!
Man skal liksom se hva det er slags ting man har, uten å trenge å åpne noe,
så har man FULL oversikt.
Og skal du være litt "up to date", så er også bobleplast midt i blinken...

Også et aldri så lite motetips...
(...for menn, men det KUNNE kanskje også vært en kvinne?
Hvem vet hva som skjuler seg under bukser i dagens samfunn.)
Retro-Ullvangsokker, slå den!! Passe slapp i strikken: BEHAGELIG!!
Også den samme råkule buksa som jeg har vist tidligere.
Et bra plagg kan ikke vises for ofte...

Ha en fantastisk god kveld!
Og: blogg gjerne om DIN pynt-variant med epleskrotter o.l.
Skal vi kalle det en utfordring? Der jo det store nå...

tirsdag 1. november 2011

Jobb-fjas

Når vet man at man er kommet på riktig hylle, sånn jobb-messig?
Jo, når hovedtema i matpausen går på noe så samfunnsnyttig som strømpebukser og longser, og man, sammen med de andre, holder på å le seg skakk. Av strømpebukser og longser...!!



Diskusjonen går på om når det heter longs og når det heter strømpebukse, og om hva stillongs er, og om det skrives stilongs, stillongs eller stihllongs. Neida, Stihl er ikke longs, det er motorsag!!
Og hva når man har en longs uten føtter og syr på sokker, da blir det vel ei strømpebukse?
Og hvor langt opp skal en longs gå? Oppfor rompa, vel!!

Såe... Jeg har iallefall kommet på rett plass... ;)