Ikke for å skryte, men...

Vi fra Kåfjord har jo stempel  på oss (fra visse andre kommunenaboer) for å være så trege og rare så jeg synes ikke det gjør noe at vi tar til ordet og skryter litt av oss selv, for en gangs skyld, sånn i all beskjedenhet.

I dag har vi vært på tur. Oppe ved ei bru. Rettere sagt: ei hengebru. I Kåfjord. I Nord-Troms.

Den er spektakulær. Det sto det i avisene (var det Framtid i Nord eller i VG, eller var det i begge deler, men de går jo uansett for det samme). Og de sier det på VG-TV. Og på noe annet slags tv.

Ei som var i gapahuken ved siden av brua, samtidig som oss, påsto (ikke til oss, men til noen andre som også var der. Jeg er  jofra Kåfjord, så jeg er ikke nysgjerrig, men det er jo visse ting man ikke klarer å la være å høre) at det var Nord-Europas dypeste juv, eller hva det er de kaller det, canyon. Jeg tror henne. Det var HØYT!!

Og: Det er et av verdens mest spennende steder å hoppe i strikk. DET tror jeg iallefall på!! Jeg synes det er en VELDIG spennende tanke. FOR spennende faktisk. Og jeg har INGEN planer om å være så naturstidig at jeg kaster meg utfor ei bru.  Selv om det er strikk fast i meg. Jeg stoler ikke på strikk. Jeg er fra Kåfjord, jeg er rolig og sindig, og jeg hopper ikke i strikk. Sånn er det.

Og vet dere hva!? Det verste av alt var jo at vi møtte på mange mennesker, og alle var ikke fra Kåfjord. Neida, dit kom det (av alle folkeslag) både SKJERVØYVÆRINGER og REISAVÆRINGER (med fine biler, parkert langs en stakkarslig liten kåfjorsk grusvei), enda så teite og treige de synes Kåfjordinger er!

Så visse ting går fremover her i verden... ;)

VI SES I KÅFJORD!! (I Nord-Troms!)