tirsdag 1. april 2014

Servietter, takk!

Hva er det første dere tenker på når dere skal arrangere selskap? Hvor mange som kommer? Mat? Plass å ha det på? Min mann tenker på om vi har nok bord og stoler. Akkurat som at det er så viktig. Folk kan vel sitte på gulvet hvis det er så om å gjøre å sitte. Jeg tenker på noe myyye viktigere, nemlig servietter.

Vi skal feire to dåper i familien i påska, og nå er jeg så UTROLIG letta! I går trålte min søster Bergen rundt med en liten baby i vogna, på leiting etter servietter. Og hun fant det! Hurra, dåpsfesten er berga. TENK hvis gjestene kom inn og så at serviettene var usannsynlig upassende!!? Eller enda verre; tenk hvis det ikke var nok servietter. Skulle de liksom sitte å tørke seg med hendene? Dopapir? Vanlig tørkepapir, til festbruk?!?

Da jeg var lita samla jeg på servietter. Jeg samla dem i en stråkoffert fra Stavanger. Jeg husker ikke hvilket antall jeg kom opp i før jeg slutta å samle, men kofferten gikk nesten ikke an å lukke igjen. Mamma og min venninna pleide å ta med seg servietter når de var rundt omkring på kafeer og restauranter. Også tok de med seg servietter hjem når de var på besøk. Snek ned i veska og sånn.

Mens jeg var som mest fortvila over at vi enda ikke hadde fått tak i servietter, og det bare var 3 uker igjen til dåpsfesten(!!), tok jeg meg en tur inn på spiskammerset. Jeg tok de serviettene vi hadde ut fra skapet for å se om jeg kanskje hadde noen i tilfelle serviettkrisetider. For det er best å være forberedt!!


Og SÅNN utrolig flaks! Der hadde jeg jo et liiite utvalg. Og det slo meg at det kan virke som at jeg fortsatt samler, bare at nå er det på hele pakker, ikke bare en enkel seviett av hvert slag. 

Det kommer ca 50 pers i dåpen (jeg måtte jo vite hvor mange servietter vi skulle ha, så ja, jeg har talt meg frem til antall folk). Dette KAN gå, sånn i tilfelle flyet ramler ned og serviettene fra Bergen flakser utover Nordlands kyst. Eller i tilfelle søstera mi ikke har kjøpt nok, og halvparten av gjestene er forkjøla og velger å bruke finere utstyr til å snyte seg med, siden de alt er på fest. Eller hvis noen søler brus og grafser til seg en dunge med servietter for å tørke opp. Det er synd å bruke fine servietter til slikt, men det SKJER jo. 

Og det er kanskje akkurat det som gjør at jeg har et anselig antall servietter liggende; at jeg synes det er så synd å ødelegge så fint papir! Noen har faktisk tatt seg bryet med å designe og lage dette fine papiret! Hvis man skal være så brutal og ikke kan klappe seg forsiktig og diskret rundt munnen, slik man gjør i fine selskap, hos fintfolk, hvorfor kan man ikke bare bruke vanlig tørkerull da? Derfor er jeg ofte gjerrig på serviettene, sånn ellers, og sier heller til familie og venner at: "Det er tørkepapir til høyre for vasken, nei, jeg mener venstre, rett ved skapet, det øverste, mellom skapet og døra til spisskammerset!" Og de finner det jo, bare det at da har jo vannet eller dritten de skulle tørke flaksa rundt i hele kjøkkenet mens de leita. Så, jeg vurderer nå om jeg skal ta de styggeste serviettene fram når vi får besøk. Juleserviettene med kuler på f.eks. Eller de grå-hvit-og-svart-stripete. Men til fest er vi rause med serviettene!

Men det er klart, hvis jeg først har gitt folk servietter og jeg ser at de nesten ikke er brukt når jeg rydder, så tar jeg jo vare på dem som ser nesten ubrukt ut. De har sikkert ikke hosta i dem og sånn, bare tørka litt sikkel. Det tørker jo igjen. En runde med strykjernet og de er som nye.

"Den som gjømme når han har, han har når han treng", pleide min bestemor å si. Og det er sant. Og akkurat der har jeg god samvittighet. På serviettfronten. 

Ikke fortvil, dere skal nok få en oppdatering på hvordan det gikk. Ble gjestene fornøyd med serviettene? Ble det nok servietter? Ble det mange vi kunne samle inn igjen etterpå? 

Vi høres!! :)



3 kommentarer:

  1. Ha ha, jeg har visst gått fra å samle enkeltservietter til hele pakker jeg også. Mye juleservietter. Juleservietter til hele året. Ellers er servietter som dyrt undertøy, man sparer det til en passende anledning som aldri kommer.

    SvarSlett
  2. Åh, så godt å høre at det ikke bare er meg! ;-)

    SvarSlett
  3. Jeg kjøper aldri eller sjeldent servietter..hos oss får folk klare seg med tørkepapir eller dopapir. Har kjøpt til dåp, men da har det vært de kritt hvite fra Europris i 100 pakkning... :-) Eneste gang jeg kjøper servietter med farge på er om jeg kjøper til ho svigermor i julegave (ho elsker servietter).
    Å jeg må jo si at du e helt vanvittig rå å skrive :-)

    SvarSlett