fredag 17. desember 2010

Mørketidsfjas

Det er snart midnatt. Jeg ga meg selv en frist til 12.00 med å gå å pusse tenna. Men så fikk jeg sånn skrivekløe, og nå er kl 11.58!!
Det er stor fare for at denne fristen går i vasken i kveld... :/

Jeg sliter. Jeg sitter og leser på facebook og i blogger om jul jul jul jul. Det slår meg at da er det kanskje jul snart!? Men jeg blir sånn motsatt av det jeg egentlig burde blitt av å lese om sånn derre jul.
Det blir liksom for mye. Hjernen min sier: Hjelp! Jeg vil av! Av denne julekarusellen.
Jeg får ingen trang til å bake. Ikke veldig trang til å pynte. Vaske var jeg pent nødt til å gjøre før vi flytta inn pga alt byggestøvet, så det trenger jeg ikke tenke på.

Men når jeg ikke har lest på nett på ei stund, eller i blader, da kommer trangen. Da kommer planene om ei koselig jul for min lille familie. Så kanskje ordner det seg, bare mora/kona deres holder seg til sitt lille univers og ikke saumfarer andres?

Det slår meg at jeg muligens er en egoist. Burde heller blitt inspirert og gledet meg over alt det fine andre lager i stand og vil dele med meg. Også at de koser seg med det, det er jo flott!!

Det blir bare litt mye koselig på en gang. Eller så er det det at når man leser om alle andre som koser seg, så blir det for mye når all kosingen blir slått sammen. Koseligkoseligkoseligkoseligkoseligkoselig. Dere ser det selv, det blir altfor mye koselig, selv når man skriver det. Og når man har så stor innlevelse med andres kosing så blir det litt slitsomt.
Men hvis man ser for seg èn og èn som koser seg, så blir det sikkert ikke mer koselig enn det vi har det her, med stearinlys og fyr i ovnen, vind ute og snille barn og menn (mann) som sover.

Jeg har det koselig. Trenger ikke å leve meg sånn inn i andre si kosing at det blir for mye. Jeg kan lage egen jul på min egen måte. Trenger ikke stresse med baking. Drar heller på besøk og spiser det andre har bakt. Sånn. Skriver skilt på døra: "Har du med noe hjembakt, velkommen!" Dette kalles vel egenterapi. Og nå er kl. 20 min. over tida! Mørketida gjør noe med oss.

onsdag 15. desember 2010

Gammel julepynt

Da vi rydda i det gamle huset fant vi litt gammel julepynt fra 50 tallet og oppover. Jeg har tidligere blogga litt om elgen som kunne spille saxofon. Her kommer resten.

Da jeg så gjennom pynten slo det meg: Vi er rare nå til dags!
Mange av oss vil ha gammeldags, tradisjonsrik og nostalgisk jul, også pøser vi på med MASSE, og kjøper/ lager nye ting til hvert år, og starter gjerne etter sommerferien...

Men det som egentlig er gammeldags, det er å være nøktern. For ikke hadde de store plassen å ha pynten på, de nøyde seg med litt smånips her og der, og de vaska, pynta og bakte siste uka før jul, gjerne lillejulaften, ikke i et par måneder før. (Dette har jeg fått høre av de som levde i gamle dager, så det er ikke Kåfjorolgas oppspinn!!)

Så for å være riktig moderne og gammeldags, så plasserer jeg dette rund om i nyhuset PÅ LILLE JULAFTEN! (??) (Ups... er visst bortreist da... (Mamma kan sikkert gjøre det).):


Dette er kanskje fra et tidspunkt da julenissen fortsatt så litt norsk ut?

Det var ikke bare å kjøpe nytt, det ødelagte skulle repareres!

SØT!


                                              

Skvatt da jeg tok opp denne. Kunne vært ekte!


Hvem kan forsmå disse hærlige lysestakene??


Så ble nissen litt mer amerikansk. Og elektrisk...

...og så SKIKKELIG amerikansk og elektrisk!!

Girlander har vi! Trenger ikke kjøpe nytt til juletreet. :)


Men nesten søtere enn pynten er eskene den er oppbevart i.


Perfekt til juletreet! tenkte nok den personen som fikk denne esken med mokasiner...


Medtatt juletre klorer seg fast i tilværelsen!


Jeg tror det blir ei koselig jul i år jeg. :)

lørdag 11. desember 2010

Nyhuset

Noen har ymtet frampå om at de er nysgjerrige på nyhuset vårt... Kan jeg tilfredsstille dere med disse bildene??......

Veggene...


Dette er en ekte panelvegg. Malt sikkert tre ganger.

50 tallstapeten vår i deler av stua!
Tapet i gangen. Vinterlig eller sommerlig ettersom hva man ønsker å se den som.
Mosaikkfliser over kjøkkenbenken. Førnøyd.
På badet har vi også fliser. Litt mye større enn mosaikken.

Vegg på vaskerom. Polargrå.

...og annet stash...

Dette er et såkalt vindushåndtak. Hva??  Dugg på ruta??


Kjøkkenskuff. Utrolig lett å vaske. Jeg liker ikke å skure.

Ventilator har vi også. Blank og fin.
Vi har til og  med vår egen benkeplate!!

og våre egne stikkontakter! Hurra! Litt byggestøv igjen her ser jeg. Sukk.
Men byggestøv er greit. Det minner om at det er nytt. ;)

Så blankt at man kan speile seg i krana!!
Sier seg selv...
Fant ei gammel kaffekvern i kjelleren (huset har en gammel kjeller...)
Og se! De hadde glemt å kverne ei bønne! Håper den blir fornøyd med å få selskap av ny nykverna kaffe...

Litt lite helhetlig synes du?? Hvis du kjenner oss er det jo bare å komme innom da vet du. ;)
Og de vi ikke kjenner... Vel, kanskje dukker det ett og annet opp underveis, så følg bare med!

mandag 6. desember 2010

Samisk avis

I dag var gleden stor da det ikke kom en eneste regning i postkassa!
Istedet kom det en avis,  og det enda det ikke var avisdag! (Lokalavisa kommer bare annenhver dag her, det skjer ikke så mye ulumskheter at man trenger å ha en avis hver dag...)

Det var en samisk avis! Nei så koselig! At de tenker på oss som ikke kan mer enn kanskje ti ord på samisk også.
Nå i ettermiddag bladde jeg gjennom avisa. Det slo meg hvor frustrerende det er å ikke skjønne hva som står. Jeg har full sympati med samene som ble utsatt for "fornorskninga" i gamle dager (årstall er ikke min sterke side...). For de av dere som ikke har hørt om det, kan jeg jo meget kort fortelle at på et tidspunkt skulle samene bl.a. ikke få snakke sitt eget språk, barna ble tvunget til å gå på norske internatskoler og all undervisning skjedde på norsk. Alt annet som hadde med skriftspråk og språk i det offentlige å gjøre, skjedde også på norsk, enten samene kunne det eller ikke. De fleste kunne det ikke, og skjønte jo ingenting.

Hva gjør man når man ikke skjønner hva som står?
Jo, man dikter opp og lager sin egen tolkning...


Forsiden bærer nok preg av en "Skjelden turbosame". Da skrivefeil på forsida er svært populært i lokalavisa her, så føler nok denne avisa at de må følge i samme spor. C-en skal egentlig være en T, slik at det bli Turbo. Koselig at de pynter bokstavene med sånne V-er, det er jo snart jul... 

Her har vi samediggeren Navcca Heapme. (Pussig navn.) Han simpelthen digger samer. Er kanskje en sjøl også? Gjør alt for dem. Det er jo fint.  
Denne kjernekaren var så snill at han rydda i dukkehuset til barnebarnet sitt, og syntes faktisk det var så morsomt at han ble å leke i dukkehuset både titt og ofte, enten barnebarnet var med eller ikke.
Samene er visst av den lekne typen. Han her og kompisen lekte med et brannslukningsapparat og plutselig gikk det sånn til at det kom noe hvitt ut! Det ble hvitt overalt, spesielt på kompisen, som nå ligger på sykehuset og er livstruende, men stabil.

Her taler vel bildene for seg. "Er det noe mas?" Jo, de ser faktisk litt masete ut. Og hva maser de om? Juleneper?



Julesjenking av selveste julenissen. Huff, de samene altså.
Så veldig klok av å lese den avisa ble jeg kanskje ikke, men fikk iallfall trimma fantasien...

fredag 3. desember 2010

Skavlan og Kåfjordolga om interiør

Det var vel ikke noen av dere som tilfeldigvis så Skavlan på NRK1 i kveld??
Det ene temaet handla faktisk om interiør! Det var to menn der som virkelig kunne sette ord på hvordan svensker (gjelder jo også oss nordmenn) oppfører seg iforhold til interiør. Det de sa traff Kåfjordolga midt i hjertet. De kunne gjerne fått skrevet noen ord i bloggen min!
Jeg husker ikke så godt, men tror jeg husker ett sitat:
" Jeg trodde jeg var lykkelig, helt til jeg kjøpte det bladet." 

Vi blir hele tida minna på hva man burde hatt og hvordan man bør ha det i heimen, fordi det er det som er i vinden akkurat nå. Og kanskje blir vi LITT lykkeligere hvis vi har akkurat DET...?

Jeg lurer veldig på hvordan vi hadde fått det i det nye huset vårt om jeg ikke hadde lest en eneste blogg, ikke sett en eneste reklame hverken på tv eller de som kommer i postkassa, ikke lest et eneste interiørblad, eller ikke sett i noen butikker som hadde noe som helst med interiør å gjøre. Hva hadde MITT hjerte banket for?? Hva hadde JEG valgt? HADDE jeg tenkt så mye på hva jeg dro inn i det nye huset?
(Her sier jeg JEG, fordi mannen min synes det er helt greit at jeg tar meg av de greiene der.)

Ok, tross denne bloggen, jeg innrømmer at når vi får et helt nytt hus, så er det liksom ikke så lett å ikke tenke at man vil ha det litt hyggelig der også, så jeg kommer ikke til å kjøre heeelt samme linja som på alle bildene i bloggen (men mye mulig en del likt noen steder). (På den andre siden så kommer jeg IKKE til å gjøre om bloggen til en stilig interiørblogg). De bildene er fra plasser vi har leid og jeg ikke orka å bruke energi på den slags. 
Jeg kan absolutt ikke si at jeg IKKE blir påvirka og ikke bryr meg i det hele tatt om hvordan vi har det i hjemmet, og om hvordan folk ser det. Jeg er ikke et overmenneske jeg heller. Jeg lar meg også, til min store irritasjon, påvirke.

Men blir veldig irritert når det blir for mye fokus få sånne ting, som egentlig ikke er viktig når alt kommer til stykket.

Jeg er så uheldig at jeg har en protest i meg når det gjelder ting som alle har. Jeg vil IKKE ha det når alle andre har det! Men da er det liksom også litt kjeldelig at man faktisk kanskje kan like ting som andre liker.... Norgesglass f. eks. Har alltid likt dem, før de blei populær! Og det bor jo såpass mange mennesker i dette landet at det er jo vanskelig å bare ha ting som ingen andre har. Nå har man faktisk ting som mange andre har selv om man bare har ting etter besteforeldrene, fordi det er skikkelig hot.

Det var bare det jeg ville si.
GOD natt! ;)