tirsdag 29. mars 2011

Livet på Åsheim Resort

Livet går sin (snart vante) gang her på Åsheim Resort...
(Folk akker og veer seg over at vi har så stort hus, så det må vi jo bare utnytte...)

Menyen er fastsatt for et par uker framover. Mannen i permisjon står selvfølgelig for tre retters hver dag.

I dag fikk vi dette til forrett:



 Hovedretten klager vi heller ikke over, og det er ikke det at det ikke er nok til alle! Det ER faktisk ikke fullt før det renner over:



Også var det den uforglemmelige desserten, ungene kunne ikke vente, og de spiste en-to-tre stykker hver:


Fortsatt gode (?) og mette, nyter vi voksne (?) nå en fredfull aften, mens ungene ligger i himmelsengene sine og fortærer dagens kost, sånn at de er ferdigladdet til ny treretters i morra. Eller sa han at det blir fireretters da??

mandag 28. mars 2011

Pris, på norsk



Tusen takk til Frk. Virrum, med sin stilige blogg, som har gitt meg denne. Jeg velger å kalle det for en pris, for det er jo det det er på norsk.

Jeg skal skrive 8 fakta om meg selv. Og helst noe som dere ikke vet fra før. Hmmm... Jeg synes jeg har betrodd meg bra til dere allerede, men det finns jo masse bak foldene som dere ikke vet også. ;)

1. VET dere hva!!? På torsdag ble jeg 30 år, og på lørdag fant jeg TO hårstrå på hodet mitt, og de var ikke brune som resten av håret! Er det virkelig sånn det er å bikke 30?? At man får ett grått hårstrå for hver dag etterpå? Og jeg som ikke hadde tenkt at jeg skulle farge håret mer... Og enda mer urettferdig: bestemor var over 70 år før hun fikk noen gråe hårstrå, og pappa var over 50. Jeg velger å konkludere med at de to hårstrådene var noen forstyrra utskudd som ikke visste sitt eget beste og at de absolutt ikke hørte hjemme på MITT hode. Men samtidig så synes jeg jo mange er fine med grått hår, og hun der på Farmen har jo faktisk farga håret grått... Bare at... jeg med ett ble så i tredveåra liksom.

2. Jeg har hatt en (ikke så veldig hemmelig) drøm om å fly siden jeg var lita. Ikke i fly, men sånn med "vinger". Da jeg var ca 11 år lagde jeg mine egne "vinger". Pappa fant fram materialer: lange, tunge treplanker og en litt tjukk, gjennomsiktig plastsekk. jeg sagde og hamra, og til slutt kunne jeg stolt trekke mine egne vinger opp i den bratte bakken oppfor huset, i det håp om å få meg en aldri så liten luftetur.
Vel... Jeg tok sats, løp nedover, det var bare så vidt jeg klarte å holde hærligheta over hodet. Såe... Beina mine letta, men det gjorde ikke vingene. og hodet mitt. PANG! i bakken, og vingene rett i hodet. Nei, dette gikk jo ikke an! Kunne ikke skade hodet på den måten. Ned å hente sykkelhjelmen. Opp igjen. Satte utfor. Men merkelig nok (?), så det endte på samme viset. Og etter fem forsøk innså jeg at det skulle kanskje litt mer til, av både kunnskaper og ferdigheter, for å kunne holde fuglene med selskap.

3. Jeg elsker å høre om hvordan folk har truffet hverandre og funnet kjærligheta. Gammel som ung, men helst gamle. Hvordan de datet i gamle dager er utrolig morsomt å høre om. I de tilfellene det var noe dating å snakke om... Det er forresten også koselig å høre folk fortelle fra gamle dager uansett.

4. Akkurat nå ser jeg på Farmen mens jeg skriver. Klarer faktisk å gjøre to ting samtidig, men det er ikke så ofte, til min manns fortvilelse. Det ser fint ut der, i Telemark.

5. Apropos Farmen: jeg er nok av den gammeldagse typen, på sånne måter. Bonderomantisk. Men det ses ikke på interiøret og huset mitt altså, ikke så ihuga, sånn at alt er romtanisk og gammeldags iallefall. Men jeg liker gamle ting, og har en romatisk brudekjole og blondergardiner på soverommet vårt. Jeg ble ganske rystet over meg selv da dette hang der, det var liksom ikke den tidligere "meg", men jeg likte det. Det er nok 30-åra som kommer sigende, sammen med det grå håret...

6. Jeg er er skikkelig for orden og systemer. Men jeg klarer ikke å holde det sånn så lenge. Ikke på klær iallefall. Men på mange andre ting går det greit, så lenge andre ikke ødelegger systemet mitt.

7. Jeg liker IKKE Ståle på Farmen, men mulig han også er framstilt feilaktig, sånn som alle andre i sånne programmer som ikke oppfører seg så bra. Han har sikkert noen gode sider også. Bare at de ikke filmer dem. ?? De har iallefall ikke framstilt han i noen som helst roller som viser ett eneste fnugg av selvinnsikt. Jeg kunne ikke tenke meg å utsette meg selv for et slikt program.

8. Jeg gleder meg skikkelig til jeg får gå på en orntlig fjelltur igjen, uansett om det er sommer eller vinter. Og til vi kan ta barna med på tur og sove i telt. Kanskje allerede til sommeren? Oppfor fjøset kanskje?

Sånn! Nå er dere kanskje noen opplysninger rikere?

Jeg vil gjerne sende awarden, nei vent nå litt, PRISEN, videre til:

Snuskebassa 
Stort og smått
Life as it is... From day to day
Lattertrollets merkverdige verden
Tante Te
Katrines interiør

Tihi, som om jeg skulle sagt det sjøl...

...eller gjort... ;)
Bra sminketips hos Kariannes klinkekule i dag.

onsdag 23. mars 2011

Svisker

Gi henne svisker!!... sa alle, når jeg sa at vesla ikke hadde bæsja på flere dager og nok hadde litt hard mage.
Nå hadde hun prøvd det meste, til og med telys med vaniljesmak, til ingen annen nytte enn god vaniljeånde...



Åkei da! La oss heller gå for svisker. Svisker skal bli!
Jeg visste vi hadde svisker i skuffa. Det var bare det at det var si stund sia sist vi hadde bruk for det (min mann er ingen sviskerfan), så de sviskene var jo ikke akkurat av den myke sorten for å si det sånn... I skuffa fant jeg to pakker med litt svisker på bunn av hver av dem.


Når bror så at vi trakk fram boksene var han ikke sein om å ville ha det han også.
Vesla ble også fornøyd, selv om det meste kom ut igjen, opptil flere ganger...
Freden senket seg for ei stund. Hærlig!




Tross brutal tygge-, mose-, og knabehandling, ga de ikke etter, og vesla orket ikke svelge så mye av dem.
Jeg skjønte etterhvert at de måtte gjennomgå en aldri så liten annen prosess for å få en behageligere konsistens.
Så jeg kokte. Og kokte. Og kokte, på de arme sviskene. Her gjaldt det virkelig å ha tålmodighet.
Men det ble da sviskegrøt til slutt!

Minnene fra dessert hos bestemor kom strømmende... Skulle jeg spise den opp selv?
Men minner fra en hard mage kom også til, så fornuften vant. Men først måtte jeg bare få mannen min til å smake en god form for svisker. Jeg klarte nesten å overbevise han om at det var godt i grøtform.

Men ville hun med den harde magen ha det??
Nei... Men magen løsnet da etter hvert, så nå er hun iallefall fornøyd på DEN fronten. Og jeg fikk meg en hærlig dessert... Og en hærlig løs mage...

tirsdag 22. mars 2011

Awarder

Nå føler jeg at jeg er skikkelig på etterskudd her med awarder.
For det første: TUSEN TAKK til dere som har gitt meg det. Det er jo kjempekoselig!!
Som dere kanskje har lest, så har jeg begynt å jobbe. Jobbing og småbarn tar på, så det blir ikke tid til så mye mer. Jeg sniker meg til å blogge i ny og ne, og å lese hva dere andre har på hjertet.
Kveldene er korte og morgenene lange.

Men sånn er det vel en i periode av livet...

Skal prøve å svare på spørsmål en dag jeg føler meg våken og fresh. ;)

søndag 20. mars 2011

zzz...Trøtt..zzz...

zzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz (bråvåkne ---> legge lillemor tilbake på puta x 1- 2 (Resten av gangene hun våkner tar min omsorgsfulle mann seg av.))zzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzzz.......

Skjønner?? Sånn føler jeg meg for tida. Hadde det ikke vært for at sola skinner kl 05.30 om morran, så hadde jeg kunna skyldt på mørketida. Men nå ser det ut som det går mot lysere tider, så da er man jo bare nødt til å skylde på de (u)skyldige små.

Nå klarer jeg nesten ikke å blogge engang. Hadde det ikke vært for at det var deilig avkobling og morsomt, så hadde jeg jo ikke prioritert det. Men man kan jo skrive i stikkordsform også...
Så kan de som skjønner skjønne og de som ikke skjønner får bare se ut som spørsmålstegn, det er jo et fint tegn det også...

Altså:
Tre søstere, heldagsbytur, kafè, ingen misunnelse når man ser ei barnevogn, dårlig samvittighet, glad i barna, HÆRLIG med en fridag, kunstutstilling, kunstneronkel, 30 år, gavekort, kunstkjøp, vegg slipper å være naken, glad, kjøre bil, bom på ferge, 1,5 time ekstra kjøring, ok, men trøtt, tidlig oppe, full rulle hele søndag, trøtt, men glad, mann, registrere at tippeligaen har begynt, massasje under fotballkamp, kanskje kan også JEG like fotball hvis det fortsetter sånn... zzzzz....


God natt!

onsdag 16. mars 2011

"Bare" barnemat?

Vi har to unger under tre år. Det byr på en del utfordringer når det kommer til emnet MAT.
Det begynte så bra med storebror da han begynte å spise mer fast føde enn morsmelk. Han gapte. HØYT. Og det var absolutt ikke noen tåleranse for somling, her skulle det spises, og det fort! For denne karen var nemlig sulten! Nesten alt gikk inn.
Men det måtte jo selvfølgelig dabbe av. Nå er det rett som det er at kald pølse, kald fiskekake eller kalde kjøttkaker, alt etter hvilken "lyst" han har der og da, er løsningen hvis humøret daler og han bare spør etter melk, og brød og havregrøt absolutt ikke er noe å snuse på engang. Jaja, han får iallefall i seg mat, og er jo fortsatt glad i frukt og gulrot.

Men så er det lille My. Hun var VELDIG interessert i grøt i starten. Men gape var et fremmedord. Når man stakk inn ei skje så havna jo all grøten under skjea og endte selfølgelig på smekka eller på gulvet. "Hun gaper nok etter litt trening", tenkte vi. Hehe. Næh. Denne damen har sine egne meninger! Her skal ingen komme å si at -Nå skal du gape! Mat er kun interessant hvis det er noe nytt, helst noe vi andre spiser. Så hun får det så lenge interessen varer. Men det tar ikke lang tid før den har dalt. Interessen altså.

Som alle andre er jo også vi ganske tilpasingsdyktige og oppfinnsomme når det kommer til å få fred og ro, så løsninga for vår del, for å slippe ei sulten og sur lita frøken, var at vi la fram ting som var så interessante for henne at hun MÅPTE, og vips! Der var det ei skje med grøt eller middag som hoppa inn i munnen...

Og hva har vi HER??
(Måpe, skje inn i munnen, svupp nedi magen)

OJ! Blinkelys!
(Fort! Putt inn ei skje mens hun fortsatt måper.)

Og der havna den på gulvet...

Ny ting: Postmann Pat i en sur sokk!
(Måpe, mat inn.)

Å. Bare Postmann Pat!? Kast han i gulvet...


Litt julepynt kanskje??
(Kanskje det. Måpe, inn med skjea, fort!)

...og VIPS! Så var den på gulvet også...


Næmen!? Hva er DETTE??
(Måpe leeenge. Kanskje fire skjeer inn. Owæo...)

Gulvet neste!

DETTE da?? Æsj, det har jeg jo sett 100 ganger før jo!

Kast på gulvet, FOR en dårlig kreativitet!


Oj OJ! Denne ser skikkelig god og farlig ut.
(Måpe, mat inn FØR limet kommer i munnen eller korken setter seg fast, så tar man fra og får en skikkelig åpning idet barnet hyler og SKAL HA DEN LIMEN, FORDI DET ER NOE JEG IKKE EGENTLIG KAN HA!)

Men. Det er alltid et men. Hun vil gjerne undersøke og ha utfordringer, men  nå har hun gjennomskuet oss. Hun måper ikke mer!! Hun kniper munnen sammen og snur hodet bort, men ser fortsatt på "dingsene".

Så får vi se hva overlevelsesinstinkt og tilpasning kan gjøre for oss heretter da...

lørdag 12. mars 2011

Elg på grillen både her og der


Se bort fra bildet i midten og reklamen, og konsentrer dere om bildene til høyre og venstre...



Hmm.. Så det var dagens tips? Kjør ned elgen først, så kan du ha den til middag etterpå...

Ok! Tut og kjør! Glatte veier i nord nå, og i kombinasjon med et godt elgår, så skulle vel den saken være i boks... Eller på grillen...

fredag 11. mars 2011

Åsså va det de brødan igjen...

Jeg kunne ikke gi meg med de brødene. Nå har jeg også prøvd Tove si oppskrift. Og det ble som fryktet: de ble jo like gode som Kristins brød!! Så nå må jeg veksle mellom dem. Tør nesten ikke prøve flere oppskrifter. ;)

Men Toves brød ble jo heller ikke perfekt ved første forsøk.
De hevde og ble sååå fiiin!! Men. Vi har ny stekeovn. Som slår seg av hvis jeg stiller klokka og den ringer. Greit det, når baksten er ferdig, men ikke så greit når du har satt klokka på for at du skal huske å sette inn brødene, og du glemmer å slå ovnen på igjen...
Når jeg skulle se til dem så var de virkelig ikke så fine og perfekte som de ga seg ut for å være på benken.
Men man kan ikke gi opp, så jeg skrudde på ovnen, stekte dem, og jommen meg! Tror dere ikke de ble gode, til tross for at de ble ganske flate. Jeg berga de akkurat fra å flyte over formene...


Nå kan jeg vel si at jeg har fått løsninga på mitt tidligere problem:

  • Følg ei oppskrift!
  • Oppskrifta bør inneholde olje og sirup
  • Kna brødene ut i olje, ikke i mel
Er det flere av dere som nå tør å bake selv?
Selvtillita mi har iallefall steget kraftig, og jeg er ett skritt videre til å bli ei garva husmor. Bare så synd det er tohundre skritt igjen, minst!!

GOD HELG! ;)

onsdag 9. mars 2011

Kvinnedagen

I går var det KVINNEDAGEN faktisk!! Jeg så på tv at det hadde vært en del kvinner ute i Norges land, med bannere og plakater og diverse, som det sto ting på som skal gjøre tilværelsen bedre for oss kvinner. Det er fryktelig synd hvis det er noen som føler seg diskriminert, eller hvis det er grove forskjellsbehandliger mellom kvinner og menn når det f.eks. kommer til ulik lønn for likt arbeid og lik utdanning og sånne ting. Det er sikkert mange kvinner som trenger å få mer likestilling i livet sitt, er ting veldig urettferdig så er det jo klart man må protestere!


Jeg for min del har tenkt at neste år skal JEG ut med banner og plakat! Omså jeg står alene utenfor "Kopen", så skal jeg stille meg opp, det er tross alt rett veg E6, NOEN må da få det med seg (et titalls trailersjåfører iallefall). Der skal det stå: Ja til melk i puppene til menn også!! (Vær snill å fjerne evt hår først...) Please, la de få skikkelig melkespreng også...


Ja, for i går hørte jeg på radioen at det er noen som vil at fødselspermisjonen skal deles likt mellom mor og far. Og siden de derre helsefolka også sier at amming er å anbefale for barn opp til ett år, så ser jeg ingen annen utvei, med mindre det legges opp til noen timers ammefri hver dag for de som har litt lengde på kjørestrekninga mellom hjemmet og jobben. Snakker vi sånn 5-6 timer innkludert kjøring?

Men menn har jo baaare godt av å ta sin del av husarbeid og middagslaging og barne"pass" (her sier mange med streng mine: Man passer ikke sine egne barn!! Neivel, ok da, man er sammen med den, men passe seg kan de gjøre selv...) De kan gjerne ta det som før i tiden var "kvinnfolkarbeid", BARE DE FORTSATT GJØR "MANNFOLKARBEIDET"!! Hvorfor skal VI høgge ved og skifte dekk og legge gulv og brøyte snø?? Og hvem skal kjøre opp bilen av snøskavelen hvis ikke mannen gjør det?! JEG kan bare kjøre bilen UT av veien, og jeg er ikke bekymra engang, for jeg vet jo at mannen min får den opp igjen, på ett eller annet vis, omså det er flere menn innblanda (det var tre-fire stykker her om dagen, men i dag var det bare han, og noen dager før der igjen var det også bare han...).

Hvis de bare gjør "kvinnfolkarbeid", hva skal de da gjøre for at vi skal synes de er skikkelig maskulin og handy?? Det er jo det de fleste av oss liker, eller er det bare meg?

JA TIL LIKESTILLING, MEN BARE TIL KVINNERS FORDEL!!

lørdag 5. mars 2011

Og giwe awayene går til....

Nå ser det ut til at dere er ferdigønsket på giwe awayen jeg annonserte her tidligere.
Det ble hele tre ting jeg gladelig kan gi bort!
(Her er jeg litt skuffa må jeg si! Hadde ventet MYE større pågang på alt!) 



Nr 1: TRENINGSSKJEMA

Ferdigutfylt, så du trenger ikke ha dårlig samvittighet for uke 6,7,8 og 9. De feltene som er tomme har jeg allerede hatt dårlig samvittighet for. Og uke 9 fylte jeg ut til gangs, sånn for din del, så slipper du å trene på noen uker enda. Legger ved ei eske nydelig "Fri flyt", de er også allerede tatt, så du slipper å ta omega 3 eller ha fisk til middag på ei god stund.

Vinneren er:

Gratulerer!!
(Kan du ikke bare skrive ut bildet og henge på veggen?? Det er blitt så skrekkelig dyrt for frimerker skjønner du... 9 norske kroner! På forhånd takk!)



Nr 2: FYRSTIKKER

Nok en gang: bare fyrstikkene, ikke beholderen!!
Jeg må desverre meddele at vi manglet fyrstikker her en dag, så denne esken ble brukt opp. :(
Men alle har jo fyrstikker i en eller annen skuff, så du kan jo bare finne fram ei eske og leke at det er den du vant. ;)

Og vinneren er:

Kos deg!!
(Nesten like stort som å bli kåra til årets morsomste mammablogger vel?? Hehe...)


Nr 3: SNØVÆR
Vi har mer enn nok for tida. Sendte det til deg på fredag. Hvis du ikke får det til påske så er det nok posten har gjort en brøler, igjen. (Jeg vet ikke hva det koster å sende snøvær i posten, for det visste de ikke på butikken heller, så da fikk det bare gå portofritt, sa de...)

Og vinneren er:

Velbekomme!


Se opp for nye giwe aways iløpet av de første ti årene...

onsdag 2. mars 2011

VM perm (Obs obs! Gubbeblogging!)

Æhh.. tenkte jeg. kommer jo aldri til å blogge, men leste jo alle komentarene på siste innlegg, så her kommer det! Når kona overtar alt jeg har og mine oppgaver er det jo noe ho må gi avkall på. Så da må jeg jo bare trå til med maks innsats å ta over "alt" her hjemme. Men der er jo ikke bare å sette seg ned å blogge. Nja sette seg ned er jeg jo god på, men så er det jo VM på tv hele tida så blogg var ikke så lett å komme i gang med.

Tilbake til den derre permen og mitt liv som Olga.... Hehe nei blogging var visst ikke noe for meg. VM sendinga tar all min oppmerksomhet. Så de som venter på hva som er igjen av gubben, når kona har tatt over må nok vente:) Heia Norge

Gubben

tirsdag 1. mars 2011

Likestilling på alle fronter

Så var jeg bare nødt til å godta det da. At vi er offer for likestillingspolitikken, og jeg må jobbe mens mannen min må være hjemme. Det er jo ikke noe han får velge selv heller da, stakkar. Nå tar han virkelig tak i huset og rydder og vasker klær og lager middag. Og koser med vesla hele dagen, når hun ikke sover. Jeg er fortsatt litt misunnelig.

Men skal det byttes, så skal det byttes!! Her er det likestilling så det holder. For det første så har jeg fått vikartimer på skolen. Og gjett hvilke timer? Min manns! Så da låner jeg like godt sekken hans, arbeidspulten, garderobeskapet, nøklene og bøker i flere varianter. Men ikke nok med det. Siden jeg ikke har jobba i skolen før, så måtte jeg jo forhøre meg om hvordan dette foregår.
"Hvor mange brødskiver bruker du å smøre til matpakken??"
"Spiser du alle på èn gang???"
"Hvor pleier du å sitte når du spiser?"
(Hører med til historien at han himla med øynene og ga beskjed om at jeg ikke skulle VÆRE han!!!)

I går oppdaga jeg at det er praktisk å ha ei klokke på armen. Jeg fant ikke mi, så det ble min manns klokke på jobb i dag. Stilig.

Men det stopper ikke der.
I dag, når jeg hadde dusja etter gymtimen, og tok deoen opp av sekken og smurte skikkelig godt på, så oppdaga jeg at det ikke akkurat lukta damelukt av den deoen...!
Javel! Skal det være så skal det være, tenkte jeg! Så da fikk det stå til. (Egentlig vaska jeg den bort og tok på min egen, men det høres bedre ut hvis jeg sier at jeg gikk med min manns lukt til neste time...)

Det har bare gått to dager i ny tilværelse, og jeg synes jeg har kommet godt igang med likestilingsprosjektet. Det er fortsatt 9,5 uker igjen med pappaperm, så jeg har god tid på meg. Snart kommer jeg med hans klær og sko, barberer bort håret (og lager det litt sånn månelyst på toppen), snakker østlending og diskuterer fotball med de mannlige kollegaene... Så det så!