mandag 30. mai 2011

De ungan de ungan

Av og til når man leser blogger så kommer man over ting som virkelig får trimmet magemusklene. Som i dag, da jeg leste kostelige Pia sitt innlegg om det å ha barn.

Sitat: "Og jeg gleder med til tida med en vilter toåring, en morsom treåring og en spørrende fireåring. Akkurat som jeg nyter tida med en ivrig åtteåring, en klok tiåring og en aktiv tolvåring. Etterhvert dabber det vel av, og jeg kommer kanskje ikke til å føle helt det samme når min 48-årige datter løper mot meg med lubne lår. Men enn så lenge er det ålreit å være mamma. For små og store."

Hihi, jeg får sånne sterke bilder i hodet!! :D
Der kommer hun, dattera, løpende, yr av glede, mot en mor som sitter og hviler på rullatoren sin på sykehjemmet og kan styre sin begeistring over de lubne låra som fortsatt, etter alle disse åra, gnisser mot hverandre. (Det er jo ikke DIN datter jeg tenker på, Pia, men bare sånn generelt sett.)
Intet varer evig. Hun dattera har forhåpentligvis blitt såpass selvstendig at hun driter i om mor synes hun er søt eller ikke. Mor er vel ikke den eneste i verden for henne lengre heller, sånn som da hun var bittelita og de lubne låra faktisk var det søteste mor visste om. Mor er faktisk irriterende masete nå for tida.

Jeg skjønner jo at her er det om å gjøre å nyte tida mens de er små.
Så om de har "omsåkor" mye omgangssyke og ørebetennelse, får "omsåkor" mange tenner og er "omsåkor" sure for tida, jeg skal nyyyte det! Og prøve å la være å tenke på når jeg sitter på sykehjemmet og gremmes over jentungens (da damas) gnissende lubne lår og tynne hår, og guttungens (da mannens) dissende mage og dobbelhake.

Eller blir jeg å glede meg over eventuelle små barnebarn, der fortsatt alt det der bare er søtt?
Håper på det siste. Og tenker helst at MINE barn blir jo de søteste i hele verden, hele livet, for JEG er jo ingen myrsnipe. ;)

...Selv om dette (beklager dårlig bilde) hadde vært en god idè av og til...

(Bildet er tatt med en supermobil fra boka "Dassrevyen". Anbefales. Boka altså. Og sikkert ungen også.)

lørdag 28. mai 2011

Mer matprat

"Der det e mat e ho Kåfjordolga også!" pleide mannen til venninna mi å si.
Jeg bodde på "Øya" og stakk tilfeldigvis innom dem flere ganger i uka, sånn omtrent rett etter middag. Eller på kveldstid, da vanket det stort sett god kveldsmat og kakao. Jeg var ung, singel og ikke spesielt glad i å lage mat til bare meg selv. Jeg var liksom en del av familien, og de ga iallefall uttrykk for at de syntes det var helt greit. Ja, han savna meg jo da jeg flytta, så så veldig ille var det vel ikke at jeg kom og spiste restematen og var "liksom- hund", så slapp de jo å kaste den.
Nå bor jeg noen mil unna dem, og har vel blitt litt bedre på matfronten.
Men i går var jeg på besøk hos dem, og som vanlig diska hufrua opp med godsaker, både på "skikkelig-mat"- fronten og på kake- fronten. Jeg var der uten mann og barn, og drømte meg tilbake i tid. Kunne nesten ikke fatte at tida hadde gått og at alt ikke var som da lengre. Det føltes jo helt sånn! (Selv om jeg er glad for å ha mann og barn og ikke ville hatt tilbake livet som "alene", så var det en litt fin følelse fra ei fin tid med gode minner. Det er lov det?)

Etter endt måltid pekte venninna mi på serviettene våre...


Dere gjetter vel hvilken som er min?
Som vanlig lot jeg henne stå for praten mens jeg sto får spisinga. Det er en utrolig grei fordeling.
Jeg hadde vel spist dobbelt så mye som henne da jeg anså meg som ferdig.
Og når man spiser fort og masse så gjelder det å ha stor nok overflate på servietten tilgjengelig.
Jada, hun spiste omsider like mye, men prating tar tid, så det kommer ikke så mye mat inn om gangen. Da kan man like godt brette servietten fint etterpå,  late som at den er ubrykt og ny og gi videre til neste bordsetting...
Det gikk vel derimot ikke med min, men hvem vet hva som skjedde etter at jeg var dratt??
Får jeg samme typen serviett neste gang jeg kommer så skal jeg jammen studere den nøye, og ransake den for pels.
 
(Legg merke til duken, så krøllete den er... ;-p ) (Ok, den var intern...)
 
 

fredag 13. mai 2011

Måtte bare prøve...

Jeg er vikar på en skole. Underviser i bl.a. samfunnsfag. Greit og ganske morsomt å lese seg til. I dag leste jeg om blogging. Det sto noe sånnt som at noen blogger er useriøse og at man ikke helt kan stole på innholdet i dem. Hørt sånnt tull!? (Jeg følte meg vel kanskje litt truffet...) Men nå kommer et visdomord, helt seriøst:

DEN SOM KUN TAR SPØK FOR SPØK
OG ALVOR KUN ALVORLIG
HAN OG HUN HAR FAKTISK FATTET
BEGGE DELER DÅRLIG

 Piet Hein (tror jeg...)     
            
Så det så. Og her kommer noe enda mer seiøst:


Muffinsform av det hardere slaget er bare tull! "Muffinskake" er da like godt. Men kanskje ikke like fint?
Det er jo bare det at det er jo så kjedelig med samme fasongen på alle, sånn som man får av sånn form med huller i. Disse kan man tegne ansikter på, som passer til fasongen. 

(Det er kanskje informasjon som dette de som skrev den samfunnsfagboka sikter til? Men da kan de bare ha det så godt, hvis de ikke tar dette seriøst!)

GO` HELG! :) 

søndag 8. mai 2011

Hva er dette?

Her er ei gåte til dere:

Hva er dette?


Enn dette da??


Søstera mi er så søt. Eller, jeg må jo si at alle fem søstrene mine er det. Men i dag var det hun som har lagd disse "nurkene" som var ekstra søt. Hun introduserte meg for amigurumi for ei tid tilbake. Jeg tenkte da at hun var en drevet amigurumimaker. Hva visste vel jeg der jeg satt, sørpå, stor, høygravid og godtroende. 

I dag var vi på besøk hos henne og familien.
"Å! Så søt bamse!" sa jeg, og tok opp den rosa.
"Det der e jo en gris, ser du ikke det!?!"
"Eh...nei."
"Se bare her, den har jo grøllat hale... Hadde iallefall."
"Ok, så sir vi at det e en gris da. Du e kjæmpeflink."

Så gikk det ei stund, og der fant jeg sannelig en gris til!
"Å! Se så fin gris", sa jeg til sønnen min.
"Det der e jo ei mus!!" kommer det fra ei oppgitt søster.
"Javel? Den ligner jo ganske mye på den andre der!?"
"Neei! Se bare her! Den grisen har (hadde) jo grøllat hale, og sånne griseøra, mens musa har jo museøra!"

Åkei! Skjønner. Nei, de ser jo absolutt ikke like ut...
Ser totalt ut som en gris og ei mus...


At jeg kunne være så teit!? ;)

God uke!

torsdag 5. mai 2011

Takkeinnlegg

Bare sånn for å ha sagt det: Tusen takk for alle koselig kommentarer!!! Jeg beklager at jeg ikke får svart så mye, men som sikkert mange av dere vet så er det ikke så lett å få tid til alt man gjerne vil.
Ellers så må jeg bare linke til denne bloggen:

http://www.baboo.no/2011/05/til-vakre-romsdalen.html?spref=fb

Lillemor har brukt kjolen derfra utrolig masse, så plaggene er å anbefale! ;)

Hva er det med oss damer og kjoler?? Selvfølgelig: vi er DAMER!
Så jeg linker likegodt også til denne:

http://epla.no/shops/kjolerogsant/

GOD NATT! ;)

mandag 2. mai 2011

Pelskake

Nå er tida ute for cupcakes!

Dere pelsmotstandere kan bare gå i hi.

Her kommer pels presentert i kakeform.

Jeg gleder meg til jeg får "pelskakestativ" i julegave.

(Mannen min pekte mot døra og mente det var noe "der inne" (spiskammerset som er så nytt at jeg glemmer alt jeg putter inn dit) som snart kunne gå av seg selv, og det var jo ikke så langt i fra sannheta...)







Pelskake anyone??

Oppskrift:

LA STÅ!!

(Godt han også tilbydde seg å kaste hærskapen!)