søndag 26. juni 2011

Skal du stå brud?

I nærmeste framtid? Eller er du kanskje av de som planlegger i tre år i forveien?
Uansett, her har du et hett tips! (Krever kanskje mer enn tre års planlegging...)

Hva med å gifte deg i denne bunaden fra Øst Telemark? Vel og merke rekonstruert fra 1820, men blar du opp litt så lar det seg sikkert ordne for deg også. Man skal jo ha "something old" når man gifter seg.

Ifølge Norsk Husflid (nummer 3 2011), som trykker dette bilde med artikkel, har bruden på seg følgende:
  • To skjorter med broderte krager
  • Bare èn understakk, men det skal ifølge gammel tradisjon være fem!! Altså seks stakker tilsammen!! DET burde funke en kald vinterdag det!
  • Et svart forkle med sølvkniplinger
  • Et hvitt forkle med telemarksbinding
  • To broderte beltekluter
  • Sølvtrøye pynta med sølvmaler og spenne og med korillbånd forran
  • Fem sølvbelter rundt livet
  • Hodesølv, eller ladet, som det også kalles, laget av mange sølvstøler som er sydd på stivt underlag
  • Duftesko (!!) (Her skulle det tas hensyn til mannen etter en lang, svettsom dag ja..) og svarte, broderte vadmålsokker
De var vettige på den tida. Hør her:
"Den slanke linje var ikke idealet, jo større brud jo bedre!"
(Her tør jeg ikke tenke på de som allerede var litt drøy i kokningen på forhånd, men det var kanskje ikke så mange av dem på den tida?)

Dette er da vel bare rett og rimelig påkleding...? Man gifter seg jo bare èn gang (sånn i utgangspunktet), og da gjelder det å kle seg standsmessig.

Skilsmissestatistikken har gått kraftig oppover siden 1800- tallet, det er ingen hemmelighet.
Når jeg tenker meg om så er det kanskje ikke så rart at folk ikke skilte seg da. Tenk å måtte kle den der stasen på seg TO ganger i sitt liv.
Det hører med til historia at det ikke var uvanlig at bruden svimte av på bryllupsdagen. Nei. Full forståelse for det må jeg si! Selv jeg hold på å besvime på min bryllupsdag, og jeg hadde noe så uanstendig som bare skuldre, og bare ett, tynt underskjørt.

Også alt det sølvet da gitt! Hvem var det som betalte alt det der? Hadde dette vært tradisjon nå, så hadde det enten vært sånn at man måtte spare i 20 år før man hadde råd, eller det hadde vært funnet opp noe kopi i plast. Det siste hadde forresten vært litt lettere å bære også, og det hadde kanskje ikke vært så avskrekkende for de som ikke var heeelt sikre på at dette var det rette, at de muuligens kom til å måtte kle brudestasen på en gang til, eller to. Vi hadde nok klart å tilpasse oss ja.

Men når jeg tenker meg om, så er det vel det vi har gjort også, med å "bare" ha på oss en enkel, hvit kjole, som det bare er å knipse av i forhold.
Ja, og apropos avkledning: Det ble kanskje heller ikke så mye igjen av bryllupsnatta, når de endelig hadde klart å lirke brura ut av alle forklene, stakkene og skjortene, og alt sølvet...

lørdag 25. juni 2011

Blad til ispirasjon

Hold dere fast. Kåfjordolga abonnerer faktisk på Rom 123! Det ser kanskje ikke ut som jeg lar meg inspirere ut fra bildene på bloggen. Men jeg må innrømme at jeg gleder meg til det kommer nytt blad i postkassa, og jeg lar meg inspirere. Om ikke i stor skala, så iallefall litt.

Denne gangen så var det flere ting som var til stor inspirasjon for meg og søstera mi, som også måtte ta en titt. Her er noen eksempler:

Denne idèen skal vi ta til oss, å gjøre noe med. Søstera mi fant ut at hun skulle ta ei måse og henge over senga til seg og sin kjære. Ja, det er jo nok av dem her til lands. Jeg tror jeg går for ei ørn, den er passe stor og majestetisk, passe oss liksom. Vi er enige om at det nok blir populær pynt på soverommene, at mennene våre blir storfornøyde!


Her har vi jo det vi trenger! Ikke nok med at det er ei klokke (som vi jo trenger i seg selv), men her kan vi også la ungene få smake litt på den, og sette sitt preg også her, som så mange andre plasser (nevner bare nydelige tegninger på vegger, bord o.l.). Spørs om de klarer å spise seg inn så det ligner en sommerfugl, men jeg blir ikke overraska om de klarer det altså. Middag spart den dagen i tillegg.



Dette tipset er jo bare helt utrolig!! Ikke nok med at man skal ha julegaver og bursdagsgaver, bryllupsdagsgaver, reisegaver og "født-unge-gaver", nå skal man også få gave for å ta bussen!
Bare så synd vi ikke har mulighet her vi bor. Ikke hver dag til alle døgnets tider, sånn at det passer med jobben iallefall. Men man kan jo videreføre det til "daglig-hensynsfull-sjåfør-gave".
Det skal nok vanke mange gaver på meg i år ja. (?) ;)

torsdag 23. juni 2011

Den beste feiringa...

... synes jeg er St.Hans- feiringa!
For det første så slipper man å gå på leiting etter kjole i uker i forveien, eller presse seg inn i en bunad som for lengst skulle vært sydd mer ut. Man tar på de behageligste klær og loffer ut.
For det andre så gjør det ikke noe om du ikke er nydusja og styla før feiringa. Her skal det luktes bål!
Det er heller ikke hundrevis av mennesker du kjenner litt eller ingenting, men likevel MÅ smile og være hyggelig mot. (Iallefall ikke der vi feirer.)
Du har likevel et alibi for å spise så mye du vil, både grillmat og godis.
Det er heller ikke noe sånn der gavepress.
Og sist, men ikke minst, feiringa varer bare i noen timer, du når ikke å bli lei engang.

I dag har vi vært i skogen. Er ungene fornøyde så er foreldrene fornøyde, så det ble en vellykka tur på oss.

"Bestemor, du har ei veldig rar pølse!"

Hvem er vel ikke fornøyd når man får gomle så mye eplekake man vil?

Det obligatoriske bålet og kaffen.

Verdens søteste hytte.

Lykken er to tanter og ei kjempehuske!

...og en pappa som tuller og fjaser.

Men det morsomste på hele turen var (synes mor) da pappa satte skoa så til de grader fast i gjørma...

...og gikk fra hele skoa.
Håper dere andre også har hatt ei koselig St.Hans- feiring!! :)

Hilser spesielt til familie i sør. Savner dere!

tirsdag 21. juni 2011

Ønske ønske

Ja, hva gjør man ikke for å prøve å få noe man ønsker seg gratis??
Denne veska så veldig praktisk ut.


Og fin attpåtil! I en LITT annen ende av skalaen enn den slitte, gamle, blå tøystelleveska vi har nå. Denne her kan man jo trygt vise seg ute blandt folk med, uten skulende blikk. (Ikke det at jeg er plaga med det med den veska vi har nå, men hvem vet hva folk finner på bak min rygg, når jeg tenker gjennom det...?)

Gå inn hit hvis du vil se også. :)

mandag 20. juni 2011

Nattesvikt

Ah, så godt det var å sove ei hel natt for en gangs skyld! Så utrolig flinke unger vi har, som sover hele natta!!Trodde jeg.
- Var du inne hos noen av ungene i natt? spør mannen min litt ut på dagen, når han har kommet seg og fått hodet til å fungere.
- Eh... Nei... Eller, jeg husker ikke. Tror ikke det. Var du?
- Ja, fire ganger, minst! Du så ut som et slakt. !!

Og jeg skal liksom være MOR! Mødre gjør ikke sånnt! De sover seg ikke gjennom barneskrik sånn helt uten videre. Sånn er det bare. Har jeg hørt. De våkner nesten FØR ungene skriker. De har innebygde sensorer som sier at: Nå er det nøyaktig tre sekunder til ungen din skriker, se til å våkne!

Det var en gang da jeg også var sånn, hver natt. Men  nå blir de nettene færre og færre. Hvor på veien mista jeg de seneorene??
Nå er de liksom overført til min mann! Sånn at han kan mobbe meg om dagen og kalle kjerringa si for et slakt. Og gå med hevet hode, fordi HAN våkner, og ikke mora.

Men så  går han jo heller ikke glipp av noe på natta, bortsett fra litt skarve søvn.
JEG derimot, jeg drømmer så spennende hver natt at det går jo ikke an å våkne og bli avbrutt av noe så bagatellmessig som barneskrik.
I natt f.eks., så drømte jeg at myggene var store som "langskankmygga", som vi kaller dem (de svære, men laaange bein, men som ikke biter eller stikker, bare svever over deg som spøkelsesaktige vesener.)(Forresten så skulle søskenbarnet mitt tøffe seg en gang, så han SPISTE en sånn en...). Tenk dere det sjøl! Så masse mygg som det er ute nå, og så SÅ svære! Skulle nesten ønske jeg hadde våkna av marerittet, for så å høre at det bare var barneskrik, men nei da!
Jeg ble heller liggende der. Og mannen min hadde rett, jeg VAR jo et slakt. Oppspist av kjempemygg.



Nå begynner de stikkende innsektene å gå til hodet på meg (De andre er bare fascinerende). Jeg ikke bare irriterer meg over dem om dagen, men drømmer om dem om natta og skriver om dem i bloggen, opptil flere ganger. Akkurat som at de fortjener det!?

Men akk, så godt å ha en god forklaring når man svikter som mor om natta!

lørdag 18. juni 2011

Forandring fryder

Noen ganger blir jeg liksom så lei av alt det vanlige her i huset.
Da kommer tanker om at det er på tide å forandre litt.
Hallo, vi flytta inn i desember, og allerede nå føler jeg for å forandre!?
Når tankene har modnet etter at jeg har gått å tenkt og grunnet lenge og vel på hva jeg skal gjøre, skjer det plutselig noe i heimen. Til vår alles store glede...
Denne ganger var det tema "papir" som sto i hodet på meg.

En dag stoppet jeg opp ved kaffefilterbeholderen og lurte på hvorfor i all
verden kaffefilterene alltid skulle være så pent og ryddig dandert?
Så jeg og vesla tok oss en liten sjau her. (Ok, så var det bare vesla da...
Jeg tvang henne, og sa at ellers fikk hun ikke saltstang til lørdagsgodt!)

Så var det tørkepapiret som skulle til pers. Hvorfor kan det ikke bare like  godt
henge ned masse papir, så det er lettere tilgjengelig? Også ser det jo myyye bedre ut.

Samme med Lambipakken, som av en eller annen grunn (kanskje at en av snørr-
ungene alltid trenger det?) alltid ligger tilgjengelig på benken. Kan like godt
trekke ut et av papirene så det ligger klart liksom. Så utrolig lite inspirerende
å alltid gå å se på den samme kjedelige lambipakken. Litt mere spenning sånn her.

Også dopapiret... Hærlighet, det trenger da ikke alltid være så irriterende perfekt
sammenrulla det heller? La det få et mer lekent og frekt preg da vel!
Så har nestemann som kommer på do noe å grunne over mens han/hun gjør
ærendet sitt. HVEM har gjort dette? Og HVORFOR??

Følg med videre, kanskje kommer det flere temaer for forandring snart... ;)

onsdag 15. juni 2011

Sint som en veps

I dag er jeg faktisk en veps!


Nåde den som tirrer den vepsen i dag!

Vesla våkna kl 06.04 og har hylt siden.
Så jeg ringer legekontoret.
"Vi har åpningstid mellom kl 08.30 og...."
Jeg ringer  igjen kl 08.30, presis.
"Vi har for tiden stor trafikk, vennligst vent."
Ok. Jeg venter jeg!
"Takk for at du venter."
Værsågod du!
"Vi har for tiden stor trafikk, vennligst vent. Hvis det haster, ring..... Takk for at du venter".
Ja, har hørt det.
"Du er nummer 5 i køen."
Takk for at du sier fra.
"Vi har for tiden...." "Vi har åpningstid mellom..." "Takk for at du venter." "Du er nå nr 4 i køen."
...
"Nr 3 i køen."
"Nr 2 i køen."
"Nr 1 i køen."
Takk og pris!! (Gjør meg klar til å buse ut med ærendet mitt.)
"Vi har for tiden stor trafikk, vennligst vent. Hvis det haster, ring.... Takk for at du venter."
KLIKK!
Brudd på linja!!!

Vepsen i meg våkner.
Ringer igjen.
"Bla bla bla... osv."
"Nr fem i køen."
Hærlighet!! Er det mulig!?


Nåvel, nådde da gjennom til slutt. Hyggelig dame. Men lurer på èn ting: Hvorfor skal nord-noske telefonsvarerstemmer på død og liv prøve seg på østlandsk??
Vi som ringer skjønner nord-norsk veldig godt faktisk!

BzzzzzzzzZZZZZZ! :/

Forresten: Tusen takk for hyggelige kommentarer på innleggene!
Men feil gjør at jeg ikke får kommentert noen ting som helst her inne, hverken på min egen eller andres sider. Men jeg vil kommentere, er ikke meningen å være overlegen. Har masse på hjertet, så vet dere det. ;)

tirsdag 14. juni 2011

Hvis du måtte velge...

...hvilket innsekt ville du vært??

Ville du vært den summende og lubne, litt koselige humla?


Eller den sinte og fryktinngytende vepsen?



Eller den irriterende og frekke flua?


Eller den enda mer irriterende, blodsugende og teite mygga? (Åh! Jeg er SÅ lei den mygga, så stakkars deg hvis du velger den!)


Eller et eller annet annet innsekt som alle bare er helt betatt av?
Sommerfugl kanskje?

Hvem ville ikke vært det? Den uoppnåelige, vakre sommerfuglen, som er så og si umulig å fange, hvis du ikke er veldig trent. Jeg skjønner godt at den ikke lar seg fange, for hvem vil vel havne på ei plate, med nål gjennom kroppen?

Eller du! Ei marihøne!!



Hvor kult hadde ikke det vært?!
Alles yngling, som bringte lykke til alle som trodde på det.

Jeg slutter aldri å forundre meg over naturen og alt det fantastiske livet som fins der.
Flere milliarder ulike arter av levende liv.

Jeg tror jeg ville vært ei marihøne... ;)

...Men er ganske fornøyd med å bare være meg også. Iallefall i dag, for jeg har fått fast jobb i en liten kommune hvor jobber ikke vokser på trær. Var det den marihøna som satt så fint på dressen til mannen min i helga, som jeg fikk røre på? Eller var det kanskje Han som skapte den vakre marihøna som rådde?

Takknemlig er jeg iallefall!!



Ha en super sommerdag alle sammen!

tirsdag 7. juni 2011

Hagetips for de kresne

Det er såå digg å ha egen hage. Vi er kommet skikkelig i orden allerede. Rett før vi starter hagelag i bygda. Hvis det ikke allerede finnes. Isåfall har de glemt å verve noen viktige og svært dyktige medlemmer, med ekstremt grønne fingre...


La oss starte med å presentere litt gresskunst.
Her har vi "hjerte-gress", som vokser i hjerteform
og skaper en romantisk atmosfære i den lille koselige hagen.
Det er meninga at det skal være fargeforskjell for å få fram
kontrastene:

Så har vi en morsom liten vekst her.
Ser ut som en bruskork, det er så morsomt!
Floraverdenen slutter aldri å fascinere.
Trives godt på stein:

Denne veksten er også litt sånn snodig.
Har den egenskapen at den lurer kleggen til seg,
siden den er svart og kleggen elsker den fargen!
Så slipper vi å plages. Måtte nesten true hun blomster-
dama for å få henne å bestille flere, for de var utsolgt.:

Denne nytteveksten får barna som matpakke i barnehagen.
Syregress gir god og myk, litt syrlig avføring, så får vi bruk
for salvene vi har samla opp gjennom årene.
Fargen blir også fin.:

Denne funker fint i brød, tro det eller ei!
Stapper bare hele rota nedi.
Kan ikke klage på fibermengden i de brødene nei!:

Lurer du på hvor du skal gjøre av hageredskapene dine?
Sett de på ei trapp, rett og slett!
Dette stillebenet skaper en utrolig god hagestemning.
Godt å se sitte i en stol ved siden av og bare nyte at
du har jobba. Jo, for redskapene er jo skitne, det skal
de også være, hele tida, så du kan ha god samvittighet
hver gang du ser på dem.:

Paller til bord og paller til benk.
Her har vi også ei snasen trapp av en palle.
We like!!:

Plast! Naturens eget materiale i oljenasjonen Norge.
Det blir iallefall ikke tresmak i rompa!
Det gamle kjøkkenbordet. Nostalgisk.
Klappstoler i bakgrunnen. Utrolig stilig å
trekke fram når gjestene innvaderer verandaen.:

Trenger du spiker i suppa?
Vi lider ingen nød med det heller.
Kan sende litt til deg om du skulle trenge??:

Slike hvite sekker (VIKTIG! DE MÅ VÆRE HVITE,
ELLERS BLIR DET IKKE SAMME STEMNINGA!)
Fantastisk lekkert å ha søpla i! Kan stables langs husveggen
der naboene ser best. Vi rydder da her til gards!

AH! Hva med en bekk gjennom hagen?!
Reine skjære Glomma jo!
Med steinstrand... Jeg drømmer meg vekk.
Og ungene har noe å holde på med.
Ok, litt uttørka, men da leker vi bare at elva er brukt
til kraftverk.:

 Ta-da! Klessnor!
Blir i så godt humør av å se på den.
Synd den skjuler seg bak uthuset.:

Her putter vi nedi alle som ikke oppfører seg som vi vil.
Utrolig effektivt! Alle som kommer
 opp derfra er snille som lam etterpå!
Greit at den ser litt avskrekkende ut også.
Av og til er det nok å bare peke på døra.:

Vi har malt flekker på flaggstanga,
var ikke det lurt?? :))
Syntes vi trengte litt kontraster, siden både
søppelsekkene og huset også er hvite.:


Ja, hva synes dere? Vi anser oss som ferdig og svært fornøyd med mange hundre timers arbeid.

Ha en fiin hveld!!

søndag 5. juni 2011

Tips hvis du ikke har barn...

...men kanskje en gang kommer til å få det, og gleder deg til det.
Fint at du gleder deg. Det er vel gjerne det som gjør at formeringen går sin gang. Vi har heldigvis et innebygd instinkt som sier: "JA! Mine egne barn! DET blir bra! Gleder meg vanvittig! En liten guttekopi av den kjekke, morsomme faren og en liten jentekopi av den supersøte og snille mora."
Det er så godt med alt man ikke vet på forhånd.

JA! Det ER fantastisk og fascinerende å være foreldre, og det er jo stort sett sånn at man ikke har lyst å sende ungene tilbake dit de kom fra, bortsett fra akkurat når de er på tur ut, sånn rett før de blir født mener jeg, og når de ellers river kjeften opp og VRÆÆÆLER! Ofte lenge, og gjerne midt på natta.


Eller når det er BUUUING og SUTRING i fem dager i strekk og du har prøvd ALT(Ro,ro til fiskeskjær, Kommer en rev, ynglingsmiddag, bokstavkjeks, potetskruer, smokk, dentinox, henging etter føtter og mer til) til ingen nytte.
Venner (?) kaller barna dine for "brøl-aper", og du er så forbarska på alt som heter tenner at du vurderer å ta en operasjon umiddalbart for å få røska ut elendigheta, og gi barnet grøt til neste sett med tenner kommer.
Og skal du snakke med din kjære, vær ikke overraska om det blir omtrent sånn her:
"Hadde du det fint på..."OWWÆÆÆÆ"...jobb i dag?" "Ja, fa..."ÆÆÆÆÆÆ"...tisk ganske..."uUuUuUuUuUuUÆæææ!"... rolig der." "Vi snakkes!" "BUHUUU!"

Sider ved deg selv som du ikke ante at du hadde kommer fra ingensteder, plutselig, og får utløp på en måte som forundrer både deg og den du evt har ved din side, som kanskje velgte deg nettopp pga at du IKKE hadde disse fæle sidene...

Kan kanskje være greit å ta imot noen velmenende råd på forhånd? Så du/dere er litt mer forberedt liksom:
  • Still ned forventningene om en rolig unge som bare spiser og sover og smiler til 0. Ta alt som måtte komme av dette som en stor bonus og takk og vær glad.
  • Invester i øreklokker med koselige radiostasjoner som du smiler av/ iPod med ynglingsmusikken din på. Er du positiv overfor ungen din smitter det kanskje LITT over.
  • Dra til tannlegen og be han pent om at han fjerner det første settet med tenner.
  • Ikke dra igang med dype samtaler med andre mens ungen er tilstede. Det tåler den rett og slett ikke.
  • Ikke ta deg nær av at din bedre halvdel blir sur fordi du kaller ham/ henne eller ungen, eller begge, for diverse stygge ting som ikke egner seg på trykk, du kan egentlig ikke noe for det, det er ikke "deg", egentlig.

Ok, det får holde for denne gangen.
Kanskje er det andre garva foreldre som har flere råd??

LYKKE TIL!
     

 

onsdag 1. juni 2011

Vann

Vi har vel alle vår misjon her i verden. Noen er ment for å være leger og hjelpe andre å holde seg friske og noen lunde i live, mens andre er tildelt "datahjerner" og har som oppdrag å utvikle verden innen sånne teknologiske greier. Jeg har absolutt ikke fått i oppgave å gjøre noen av de delene, men sønnen vår, han har fått et kall som vi allerede kan se frukter av.
I barnehagen er absolutt alle vannpytter under nøye oppsyn og testing. De funker hver gang. Det er skikkelig deilig å hoppe i vanndammer med joggesko. Bare så fortvilende at de trøker inn! Men båter kan faktisk seile på en pytt på fem cm i diameter også, det er testa.


Det er viktig å ha attituden som vannmisjonær.


Vannkanna er hans beste venn, og den må fylles gjevnlig, klappes og strykes på, sånn ca hvert halve minutt. Hver gang er det "siste gangen", bare for å berolige foreldrene med at han snart er ferdig, trenger ikke være utålmodig og lei av å hjelpe til med å fylle.


Etter at de fem blomstene mor har er tilnærma drukna, er det andre ting sin tur. F.eks. morsomme og pene plastrør som stikker opp midt der det høver seg best i en hage, og steiner og planker og sånn. Da er det kanskje en mulighet for at de formerer seg, til mors store glede. Også er det viktig å vanne gresset, det til tross for at man har ca 12 mål gress å vanne. Ingen problem når det er dette som er lidenskapen. Det er vel heller irriterende negative foreldre som er problemet.


Og tenk! Her om dagen hadde vi magesjau, hele gjengen på en gang, og da fant vi ut at vi skulle koke vannet. Det var litt rart, og det ble en ny notat i boka. Drikke vann fra mugge i kjøleskapet. Det er visst lemmenår, og de ligger og råtner i skogen etter at de har sprukket fordi de ble så sinte. (Joda, vet det er en myte, men det er litt kult å tenke på.) Skikkelig deilig å tenke på at restene av dem mest sannsynlig havner i vårt drikkevann. Det er klart at det er greit å være på den sikre siden, sånn magemessig, men vi er redd det ellerede er for seint, sånn smittemessig når det gjelder temperement. Lillesøster er nemlig forbausende lik denne for tida...

...Og da blir det "mye bråk" for  en storebror som holder seg for ørene og absolutt ALDRI kunne finne på å ha et stemmenivå på det nivået... (?)