fredag 17. desember 2010

Mørketidsfjas

Det er snart midnatt. Jeg ga meg selv en frist til 12.00 med å gå å pusse tenna. Men så fikk jeg sånn skrivekløe, og nå er kl 11.58!!
Det er stor fare for at denne fristen går i vasken i kveld... :/

Jeg sliter. Jeg sitter og leser på facebook og i blogger om jul jul jul jul. Det slår meg at da er det kanskje jul snart!? Men jeg blir sånn motsatt av det jeg egentlig burde blitt av å lese om sånn derre jul.
Det blir liksom for mye. Hjernen min sier: Hjelp! Jeg vil av! Av denne julekarusellen.
Jeg får ingen trang til å bake. Ikke veldig trang til å pynte. Vaske var jeg pent nødt til å gjøre før vi flytta inn pga alt byggestøvet, så det trenger jeg ikke tenke på.

Men når jeg ikke har lest på nett på ei stund, eller i blader, da kommer trangen. Da kommer planene om ei koselig jul for min lille familie. Så kanskje ordner det seg, bare mora/kona deres holder seg til sitt lille univers og ikke saumfarer andres?

Det slår meg at jeg muligens er en egoist. Burde heller blitt inspirert og gledet meg over alt det fine andre lager i stand og vil dele med meg. Også at de koser seg med det, det er jo flott!!

Det blir bare litt mye koselig på en gang. Eller så er det det at når man leser om alle andre som koser seg, så blir det for mye når all kosingen blir slått sammen. Koseligkoseligkoseligkoseligkoseligkoselig. Dere ser det selv, det blir altfor mye koselig, selv når man skriver det. Og når man har så stor innlevelse med andres kosing så blir det litt slitsomt.
Men hvis man ser for seg èn og èn som koser seg, så blir det sikkert ikke mer koselig enn det vi har det her, med stearinlys og fyr i ovnen, vind ute og snille barn og menn (mann) som sover.

Jeg har det koselig. Trenger ikke å leve meg sånn inn i andre si kosing at det blir for mye. Jeg kan lage egen jul på min egen måte. Trenger ikke stresse med baking. Drar heller på besøk og spiser det andre har bakt. Sånn. Skriver skilt på døra: "Har du med noe hjembakt, velkommen!" Dette kalles vel egenterapi. Og nå er kl. 20 min. over tida! Mørketida gjør noe med oss.

onsdag 15. desember 2010

Gammel julepynt

Da vi rydda i det gamle huset fant vi litt gammel julepynt fra 50 tallet og oppover. Jeg har tidligere blogga litt om elgen som kunne spille saxofon. Her kommer resten.

Da jeg så gjennom pynten slo det meg: Vi er rare nå til dags!
Mange av oss vil ha gammeldags, tradisjonsrik og nostalgisk jul, også pøser vi på med MASSE, og kjøper/ lager nye ting til hvert år, og starter gjerne etter sommerferien...

Men det som egentlig er gammeldags, det er å være nøktern. For ikke hadde de store plassen å ha pynten på, de nøyde seg med litt smånips her og der, og de vaska, pynta og bakte siste uka før jul, gjerne lillejulaften, ikke i et par måneder før. (Dette har jeg fått høre av de som levde i gamle dager, så det er ikke Kåfjorolgas oppspinn!!)

Så for å være riktig moderne og gammeldags, så plasserer jeg dette rund om i nyhuset PÅ LILLE JULAFTEN! (??) (Ups... er visst bortreist da... (Mamma kan sikkert gjøre det).):


Dette er kanskje fra et tidspunkt da julenissen fortsatt så litt norsk ut?

Det var ikke bare å kjøpe nytt, det ødelagte skulle repareres!

SØT!


                                              

Skvatt da jeg tok opp denne. Kunne vært ekte!


Hvem kan forsmå disse hærlige lysestakene??


Så ble nissen litt mer amerikansk. Og elektrisk...

...og så SKIKKELIG amerikansk og elektrisk!!

Girlander har vi! Trenger ikke kjøpe nytt til juletreet. :)


Men nesten søtere enn pynten er eskene den er oppbevart i.


Perfekt til juletreet! tenkte nok den personen som fikk denne esken med mokasiner...


Medtatt juletre klorer seg fast i tilværelsen!


Jeg tror det blir ei koselig jul i år jeg. :)

lørdag 11. desember 2010

Nyhuset

Noen har ymtet frampå om at de er nysgjerrige på nyhuset vårt... Kan jeg tilfredsstille dere med disse bildene??......

Veggene...


Dette er en ekte panelvegg. Malt sikkert tre ganger.

50 tallstapeten vår i deler av stua!
Tapet i gangen. Vinterlig eller sommerlig ettersom hva man ønsker å se den som.
Mosaikkfliser over kjøkkenbenken. Førnøyd.
På badet har vi også fliser. Litt mye større enn mosaikken.

Vegg på vaskerom. Polargrå.

...og annet stash...

Dette er et såkalt vindushåndtak. Hva??  Dugg på ruta??


Kjøkkenskuff. Utrolig lett å vaske. Jeg liker ikke å skure.

Ventilator har vi også. Blank og fin.
Vi har til og  med vår egen benkeplate!!

og våre egne stikkontakter! Hurra! Litt byggestøv igjen her ser jeg. Sukk.
Men byggestøv er greit. Det minner om at det er nytt. ;)

Så blankt at man kan speile seg i krana!!
Sier seg selv...
Fant ei gammel kaffekvern i kjelleren (huset har en gammel kjeller...)
Og se! De hadde glemt å kverne ei bønne! Håper den blir fornøyd med å få selskap av ny nykverna kaffe...

Litt lite helhetlig synes du?? Hvis du kjenner oss er det jo bare å komme innom da vet du. ;)
Og de vi ikke kjenner... Vel, kanskje dukker det ett og annet opp underveis, så følg bare med!

mandag 6. desember 2010

Samisk avis

I dag var gleden stor da det ikke kom en eneste regning i postkassa!
Istedet kom det en avis,  og det enda det ikke var avisdag! (Lokalavisa kommer bare annenhver dag her, det skjer ikke så mye ulumskheter at man trenger å ha en avis hver dag...)

Det var en samisk avis! Nei så koselig! At de tenker på oss som ikke kan mer enn kanskje ti ord på samisk også.
Nå i ettermiddag bladde jeg gjennom avisa. Det slo meg hvor frustrerende det er å ikke skjønne hva som står. Jeg har full sympati med samene som ble utsatt for "fornorskninga" i gamle dager (årstall er ikke min sterke side...). For de av dere som ikke har hørt om det, kan jeg jo meget kort fortelle at på et tidspunkt skulle samene bl.a. ikke få snakke sitt eget språk, barna ble tvunget til å gå på norske internatskoler og all undervisning skjedde på norsk. Alt annet som hadde med skriftspråk og språk i det offentlige å gjøre, skjedde også på norsk, enten samene kunne det eller ikke. De fleste kunne det ikke, og skjønte jo ingenting.

Hva gjør man når man ikke skjønner hva som står?
Jo, man dikter opp og lager sin egen tolkning...


Forsiden bærer nok preg av en "Skjelden turbosame". Da skrivefeil på forsida er svært populært i lokalavisa her, så føler nok denne avisa at de må følge i samme spor. C-en skal egentlig være en T, slik at det bli Turbo. Koselig at de pynter bokstavene med sånne V-er, det er jo snart jul... 

Her har vi samediggeren Navcca Heapme. (Pussig navn.) Han simpelthen digger samer. Er kanskje en sjøl også? Gjør alt for dem. Det er jo fint.  
Denne kjernekaren var så snill at han rydda i dukkehuset til barnebarnet sitt, og syntes faktisk det var så morsomt at han ble å leke i dukkehuset både titt og ofte, enten barnebarnet var med eller ikke.
Samene er visst av den lekne typen. Han her og kompisen lekte med et brannslukningsapparat og plutselig gikk det sånn til at det kom noe hvitt ut! Det ble hvitt overalt, spesielt på kompisen, som nå ligger på sykehuset og er livstruende, men stabil.

Her taler vel bildene for seg. "Er det noe mas?" Jo, de ser faktisk litt masete ut. Og hva maser de om? Juleneper?



Julesjenking av selveste julenissen. Huff, de samene altså.
Så veldig klok av å lese den avisa ble jeg kanskje ikke, men fikk iallfall trimma fantasien...

fredag 3. desember 2010

Skavlan og Kåfjordolga om interiør

Det var vel ikke noen av dere som tilfeldigvis så Skavlan på NRK1 i kveld??
Det ene temaet handla faktisk om interiør! Det var to menn der som virkelig kunne sette ord på hvordan svensker (gjelder jo også oss nordmenn) oppfører seg iforhold til interiør. Det de sa traff Kåfjordolga midt i hjertet. De kunne gjerne fått skrevet noen ord i bloggen min!
Jeg husker ikke så godt, men tror jeg husker ett sitat:
" Jeg trodde jeg var lykkelig, helt til jeg kjøpte det bladet." 

Vi blir hele tida minna på hva man burde hatt og hvordan man bør ha det i heimen, fordi det er det som er i vinden akkurat nå. Og kanskje blir vi LITT lykkeligere hvis vi har akkurat DET...?

Jeg lurer veldig på hvordan vi hadde fått det i det nye huset vårt om jeg ikke hadde lest en eneste blogg, ikke sett en eneste reklame hverken på tv eller de som kommer i postkassa, ikke lest et eneste interiørblad, eller ikke sett i noen butikker som hadde noe som helst med interiør å gjøre. Hva hadde MITT hjerte banket for?? Hva hadde JEG valgt? HADDE jeg tenkt så mye på hva jeg dro inn i det nye huset?
(Her sier jeg JEG, fordi mannen min synes det er helt greit at jeg tar meg av de greiene der.)

Ok, tross denne bloggen, jeg innrømmer at når vi får et helt nytt hus, så er det liksom ikke så lett å ikke tenke at man vil ha det litt hyggelig der også, så jeg kommer ikke til å kjøre heeelt samme linja som på alle bildene i bloggen (men mye mulig en del likt noen steder). (På den andre siden så kommer jeg IKKE til å gjøre om bloggen til en stilig interiørblogg). De bildene er fra plasser vi har leid og jeg ikke orka å bruke energi på den slags. 
Jeg kan absolutt ikke si at jeg IKKE blir påvirka og ikke bryr meg i det hele tatt om hvordan vi har det i hjemmet, og om hvordan folk ser det. Jeg er ikke et overmenneske jeg heller. Jeg lar meg også, til min store irritasjon, påvirke.

Men blir veldig irritert når det blir for mye fokus få sånne ting, som egentlig ikke er viktig når alt kommer til stykket.

Jeg er så uheldig at jeg har en protest i meg når det gjelder ting som alle har. Jeg vil IKKE ha det når alle andre har det! Men da er det liksom også litt kjeldelig at man faktisk kanskje kan like ting som andre liker.... Norgesglass f. eks. Har alltid likt dem, før de blei populær! Og det bor jo såpass mange mennesker i dette landet at det er jo vanskelig å bare ha ting som ingen andre har. Nå har man faktisk ting som mange andre har selv om man bare har ting etter besteforeldrene, fordi det er skikkelig hot.

Det var bare det jeg ville si.
GOD natt! ;)

tirsdag 30. november 2010

Julekortmotiv?

Jeg råder alle til å ikke stille rompa forran kamera når man skal ta bilder av barna til julekort, slik som hun her (det er ikke meg!!!).
Iallefall ikke når det er en mann bak kamera som synes dette er et aldeles utmerket motiv og bare knipser uhemma ivei...

Fikk ukas latterkrampe da jeg så bildet, det var bare for morsomt til ikke å deles...



Tightsen er selvfølgelig fra Fjær & Bær. Sokkene... tja, er kanskje moden for utskiftning. Viktig å ha sokkene OVER tightsen, ellers blir det kanskje glippe og det blir kaldt.

Om det ble bilder som egner seg til julekort sånn utenom dette? Eh... nei. Ikke engang etter at den dama der flytta seg... Neste gang doper vi barna ned før vi legger dem til posering.

søndag 28. november 2010

Ansikter

Har dere lagt merke til at det aller meste har et ansikt?
Denne frekkingen dukket opp her om dagen, og stirret hånlig på meg da jeg åpna maisboksen.
- Jasså!?! Du tror du skal få spise innholdet i denne boksen her du?! HEhehe....! Det var nesten jeg ikke torde spise innholdet, men fornuften inntok meg.



Så er det denne snåle karen, som har stirret på meg i et halvt år, hver gang jeg sitter i sofan. Litt sånn elefantaktig. Han er bare snill altså, jeg er glad for alt selskap jeg kan få...



Han her holder også til i stua, men er ikke like hyggelig. Jeg ignorerer ham og lar han nå bare stirre sitt olme blikk. Han har sikkert ikke hatt det så trygt og bra i oppveksten, stakkar. Ganske tøff i den capsen forresten...


Et av guttens maskuline leketøy.
Er ikke denne tøff nok så vet ikke jeg... Er liksom klar for å slå ned noen og skyver underkjeven fram.


Og så har vi denne stakkaren: "Unnskyld at jeg er til..." Hun har tjent oss i 2,5 år, og er blitt litt sjelven i beina. Hun er nok av den sarte typen som ikke tåler så mye. Hun skal snart få sin siste hvile, så det er kanskje ikke så rart at hun er litt skrekkslagen...



Det fins alltid noen øyne som ser deg!!

fredag 26. november 2010

Fortvila

Jeg er skikkelig fortvila!! Nå har jeg leita og leita og leita etter et antrekk å ha på på julaften, uten hell. Har vært så flink til å bruke noe jeg har hatt i skapet de tre siste julene, så i år tenkte jeg at jeg skulle finne noe nytt.
Den hærlig avslappa moten som har vært ei stund er tydeligvis ut. Den tillot litt former både her og der, man trengte liksom ikke å bråslanke seg etter en evt fødsel eller to. Men neida. Det var jo for godt til å være sant at det skulle vare. Nå har jeg sett i flere butikker og på nett, men det eneste jeg ser er syltrange kjoler som ikke akkurat tillater så mye ekstra under huden, og de er bare helt utrolig for korte!!
Jeg akter IKKE å gå rundt å sprade i noe som andre har bestemt er fint, men som overhodet ikke passer meg!


Det provoserer meg at det omtrent bare fins samme typen klær overalt, i de butikkene man har råd til å handle i. Det provoserer!! Det er noen som har bestemt at det og det skal være moderne da og da, også er det bare det som er å oppdrive.
Jeg kan selvfølgelig finne meg en gammel kjole etter hun gamle dama som bodde i huset, eller etter bestemor, og sy om, det er jo trendy det også, men det er liksom ikke det man har tid til å bedrive tida med når man står på vippen til å flytte inn i nytt hus, og har to små som krever sitt døgnet rundt, man er enda ikke halvferdig med julegavehandling og har ikke begynt med julekort. 


Det fins kanskje noen løsninger på problemet som jeg ikke har tenkt på...?
Har DU en god idè??
KÅFJORDOLGA TRENGER TIPS OG IDÈER når det gjelder juleantrekk!!!

torsdag 25. november 2010

Lengre veike...

Nå har vi rydda bort united-lyset. Å brenne det opp var jo ikke aktuelt.
Jeg ble glad da jeg fant dette fine lyset på Rema 1000, så slapp jeg å kjøpe et luksuriøst (skrives det sånn??) lys på Nille. Bohus var ikke aktuelt på det tidspunktet, det er først i senere tid jeg har begynt å gjøre den butikken utrygg. (Nei, interørbutikker er ikke det vi har flest av her i Nord- Troms, men vi klarer oss!)
En dag jeg kom i "stua" (det vi bruker til stue her vi leier er egentlig en gang) var det en som ikke var helt fornøyd med pynten min...



Han (sønnen min) synes iallefall veiken var for liten. Og det kan jeg jo være enig i, den var kanskje litt utbrent. Her var det på tide med en liten oppgradering gitt! Tenker det blir stor ståhei på nyttårsaften når vi tenner på denne!!

tirsdag 23. november 2010

Læsta!!

I kveld fikk jeg meg en deilig, befriende og god latter!
Fikk servert gullfuglen på et fat. Eller, det vil si, "grålæstan" sendt på bilde.
Søstera mi har nemlig strikka sitt første par lester (kalles vel ullsokker i resten av landet...?)!

Veldig fint fargevalg og garn. Bare noe som ikke passer heeelt her, men tipper mannen er fornøyd og bruker de. ?? Iallfall den ene...
Det var godt ment og godt jobba, det skal du ha, kjære søster!

søndag 21. november 2010

Leketøy

Jenta vår leker med brorens maskuline leketøy.
Hun er bare et halvt år, men syns lekene er kjempefine. Hun blir helt vill når hun ser sykebilen og ser langt etter ferga, men den er det ikke populært at hun låner, så det blir noen stjålne øyeblikk når broren ikke ser.

Maskuline leker til jenter er nok riktig, for nå skal jo alt være litt sånn...ja...sånn det motsatte enn før. Skal man bli et så bra menneske som mulig, så er det det motsatte enn før som gjelder, så vi får utvikla alle sidene på alle måter, og menneskeheten oppnår til slutt det den vil, å bli bedre enn menneskeheten før oss var.

Men det holder jo ikke for maksimalutviklinga at hun bare leker med gutteleker. Nei, vent nå litt... Det er nok ikke rett å si "gutteleker", det blir for gammeldags. "Kjøretøy og den slags" er bedre. Da omfatter det at det er helt i orden at begge kjønn leker med det, og jeg slipper å bli pirka på fra ett eller annet hold.

Jeg kom på her en dag at jeg kanskje skulle reflektere litt bedre over det med leker. Det var en rolig stund i stua akkurat da, til tross for at alle var der, både mann og barn.
- Det er kanskje på tide å kjøpe dukker til henne, tenkte jeg. Og da kan gutten også leke med dukker, det må han jo ha godt av, for det er jo litt sånn motsatt enn sånn det skulle være før. Da utvikler de begge de omsorgsfulle genene bedre, og kan ta seg bedre av både evt unger og gamle foreldre, siden det nok er sånn når de blir voksne, at sykehjem er ut og de gamle er overlatt til familien, for det er motsatt en det som var sist. Dessuten er det sånn som det var lenge før det igjen, og det er det som er bra. 

Jeg kjente en stigende murring i brystet. Jeg ble bekymra for at vi var sent ute. Iallefall for gutten sin del, han er jo to år, og har nesten ikke lekt med dukker!! Panikken tok meg, men jeg måtte ikke vise det til min mann. Vi hadde gjort helt feil. Man skal jo begynne fra starten av! Det gjelder alt med disse små håpefulle, det er best å starte med det meste med en gang, helst FØR fødselen, slik at de blir best mulig mennesker, på alle måter.

Jeg skulle holdt opp en dukke over magen og lekt en fin rollelek med den, slik at ungen hørte hvordan det skulle gjøres, og var bedre forberedt til den kom ut og den etterhvert ble observert i barnehagen, om rolleleken var på plass når den skulle. Etterpå skulle jeg kjøre bil og helikopter over magen, lage skikkelige bil- og helikopterlyder, så det var kjente lyder til ungen kom ut og ble presentert for lekene, som skulle vært kjøpt inn rett etter at testen viste at den var positiv, for å komme tidlig nok igang.

Jeg nevnte det for min mann, rolig og beherska i stemmen. Altså, jeg nevnte bare at jentungen ikke hadde noen dukker. Han er ikke typen som  gidder å høre på sånne analyserende tanker, da kommer hodeverken så såpass vett hadde jeg, at jeg bare nevnte det med dukka.
"Jamen hun har jo dukke hun!" sa han, og pekte på "dukka".

Panikken ble avløst av lettelsen over at jo, faktisk så hadde begge barna våre lekt med dukke i flere måneder! Den var bare for moderne til at jeg så på den som en dukke. Men nå så jeg det: helt i stil med dagens krav!


Er ikke denne godkjent vet ikke jeg. Den er gammeldags på en moderne måte, man er nødt til å bruke fantasien når man leker med den, og det er såre enkelt å dresse den opp. Blid er den også, dagen lang. Det er så greit hvis barna lærer at det er best å være blid hele tida.
Fås kjøpt på Ikea. Gikk iallefall an før. Går det ikke an nå så blir den nok bare enda mer populær, så vær tidlig ute. Jo vanskeligere det er å få tak i ting, jo mer vil vi ha det, sånn er det.

fredag 19. november 2010

Huset med det rare i

Som dere sikkert har skjønt så holder vi på å bygge hus.
Eller, det vil si: vi bygger på et gammelt hus og inkluderer det gamle i det nye, så det er vel egentlig bare den fine gule grunnmuren som viser hva som er den gamle delen.



Å kjøpe et gammelt hus er jo spennende...
Særlig når ikke alle de gamle tingene er fjerna. 
Jeg har blandt annet funnet en del gammel kjempefin (?) julepynt som jeg har tenkt å dele med dere etterhvert, men vi kan jo begynne med denne søte karen:



 ...Som spiller fin julemusikk. (Hadde egentlig satt inn en video her, men den ville ikke vises i bloggen.) Litt artig å vite at det er en 90 år gammel mann som har bestilt den i postordre og moret seg med den.
Ikke overraskende ble begge de to små (og kanskje mor litt også, men det er litt flaut) veldig facinert.
Vi har en gutt som er veldig gutt! Verktøy er hans store lidenskap, og gjett hva HAN tenkte på med en gang han så elgen...


"Her går det jo fint an å skru!!" (Oppi saxofonen)

Jeg må si jeg er spent på hvor lenge den elgen spiller søt musikk...



torsdag 18. november 2010

Ugrønne fingre

Det er ingen tvil om hvem jeg har arva min ugrønne fingre fra. Men av hensyn til personvern (selv om hun slett ikke tar det høytidelig at hun ikke er så god på blomster) så sier jeg bare at vi er nært i slekt.

Vi har begge klart å ta knekken på blosmtre som skulle være skikkelig hardføre. Vi tro de plutselig trenger masse vann etter tørketid, også er vi ufrivillig kvitt dem.
Men orkidêene, DE får vi til!! Det er jo bare å la vannet renne gjennom krukka hver 14. dag, og ha litt tålmodighet med at de ikke er så fine til enhver tid, så kommer de igjen. Også er det noe med å klippe av på et eller annet ledd på stilken når de er avblomstra. (Det var 3. ledd??) Dette kan vi!! Jeg hadde en gang en orkidè som blomstra i ett i 1 1/2 år!! Den var nok gitt fra hjertet, fra en kompis av min mann en gang vi flytta på nytt leiested. Til oss begge altså.

Her vi leier nå har vi INGEN blomster!! Det er utrolig deilig. Jeg har ikke engang savna det. Men vi er vel pent nødt til å ha det i det nye huset vårt. :-/  Og det er ikke det, det er veldig koselig med blomster, jeg elsker uteblomster (fikk faktisk god karakter på skolen fordi jeg kunne så mye om blomster...UTEblomster!), og jeg liker også inneplanter i en viss mengde. Det pynter opp og minner meg om "ho mor" (farmora mi). HUN hadde grønne fingre hun! Men tok de naturligvis med seg i graven. Det er hennes fortjeneste at jeg kan blomsternavn som: Begonia, Hortensia og Granium. Husker kanskje til og med hvordan de ser ut.

Jeg har store planer om å få grønne fingre jeg også. Jeg kommer til å utnytte svigerfamilien, faktisk! For de har litt mer bagasje når det gjelder det der enn min nærmeste familie. (Ikke bli fornærma nå da, min nærmeste familie!)
Ringer svigers ned når jeg har fått blomster i hus, og enda verre blir det når jeg skal ordne prydhage! Da er det min manns svigersøster som skal få gjennomgå. Tipper de til slutt slår av telefonen når de ser hvem som ringer og tenker: "Å nei!! Jeg kjenner at jeg ikke har verken tid eller lyst til å svare fra flere telefoner fra den kanten."... Også gruer de seg i flere måneder til jeg kommer på besøk, for jeg kommer iallefall i ei uke i slengen når jeg kommer...

Det som fikk meg til å tenke på det viktige jeg hadde glemt, nemlig...BLOMSTER... var et tilsendt bilde fra Lattertrollet. Jeg må si meg imponert over at hun klarer å få ordidèen til å holde på blomtene, selv etter at de er visna! At hun klarer å la være å pelle dem av!?  Men så gikk det opp et lys: tro om det finnes en spesiell blomsterlim som holder vistne blomster på plass??


Og som hun sier: visne blomster er også blomster! ;)
LITT spøkelsesaktig kanskje??

onsdag 17. november 2010

Ikke dialekt!

OK! Jeg gir meg allerede med den dialektskrivinga!
Hvis det virkelig er sånn at folk synes det er irriterende så er det jo ikke verdt det.
Når jeg tenker meg litt bedre om, så er det jo myyye viktigere å få ut alle de supre idèene mine til folk over hele landet på en forståelig måte, og hvis det bare er folk nordpå som til slutt orker å lese bloggen, så er det jo samme takka, for her har jo de fleste testa ut idèene for leeenge sia.

Sånn! Nå tilfredsstilles alle, det er jo greit sånn. ;)

tirsdag 16. november 2010

Tidenes tv-bord


Å ha et sånn her tv-bord kan absolutt anbefales!!


Det e svært viktig for ungan at dæm kommer så nært oppi det dæm skal lære som mulig...
Dessuten så e det bare supert å ha tv-boksn sånn at ungan kan trykke på den sjøl. Barns medvirkning!! Dæm får bestæmme kanal sjøl, og katti dæm vil se på tv.
Vil dæm ikke at mamma og pappa skal se på tv den kvelden, så tar dæm bare ut korte og putte det på en lur plass i yttergangen, eller tar det med i barnehagen allerede om morran, sånn rett før vi fær. (Mamma trur det e det gamle bibliotekkortet som ho ikke bruke mer.)

Dessuten e det jo en ypperlig måte å få bort støvet på.

Forresten så e han Finn Arve og Ugler i mosen en STOR favoritt her i huse!! Ka han ikke finn på??!
Vi har f.eks. lært at poteten kommer fra Peru og kossn spekkhoggern fange fisk... Og at man kunne bruke skosåla så kreativt!! Glede oss til oppstart etter nyttår.

Dialekt?

Når æ starta med å blogge så vurderte æ om æ skulle skrive på dialekt eller bokmål. Det blei bokmål, fordi æ egentlig har irritert mæ over at man bare skriv dialekt i meldinge, og ofte når man e på nette, også slurve man så utrulig med rettskriving, stor bokstav i ei ny setning, komma osv.

Det må jo være utrulig vanskelig for unge å lære rettskriving i dag!?
Når man bare drit i kossn man skriv ei melding, bare man blir forstått.

Men så syns æ bare det blir så rart å skrive på en helt anna måte enn æ snakke. Da blir det bare til at æ bruke andre ord enn æ ellers ville brukt, også e jo dialekta en stor del av mæ.

Syns det e artig å lese når folk fra f.eks. vestlandet skriv på dialekt. Lære masse om språket ved at folk skriv som dæm snakke, og synes det e interresant.
Så heretter så blir det dialekt i den her bloggen. Så får vi ta utfordringa med rettskriving på andre plassa.  ;)

mandag 15. november 2010

Mandag etter farsdag

Jeg syns det er på sin plass at man skal feire farsdag...


... for da kan mor koooose seg hjemme på mandagen, med siste rest! ;) Mann og barn er på jobb og i barnehage, bare minsten hjemme, og hun sover jo så mye likevel. Mor kan faksisk nyte kakestykket mer enn den stakkars faren fikk...

Synes dere fatet var veldig fint? Jeg er ikke sikker, men regner med det er Wik og Walsøes første skrik. :-p

torsdag 11. november 2010

"Sminke"tips

Er du av typen som ikke har mulighet til å stå på badet en halvtime hver morgen?
Enten fordi du er C-menneske, og ikke står opp før du skulle vært der du enn skulle vært, eller fordi du har en-to-tre unger som skal ha mat NÅ, som har bæsja, eller som rett og slett synes at mamma er god nok som hun er, med ringer under øynene, om hun ser ut som om hun ikke har fått øynene opp enda, og om håret ser ut som at noen har slått henne med flat kølle på den ene sida og og tatt et skikkelig luggetak på den andre.

Da har jeg følgende velprøvde tips:

  1. Et par never KALDT vann hjelper både på å våkne og på å få ned evt poser under øynene. 
  2. Tørk med et håndkle. Gnikk godt så du får litt ansiktsmassasje med det samme, og du blir så rød at du ikke ser at du kanskje kunne trengt litt stæsj så du ikke ser så blek ut også. Ta helst ikke det håndkleet ungen tissa på i går. 
  3. Klæsj på litt krem. Bare du får bort det evt tørre, så er det det samme om det er Cliniderm eller Biotherm eller Apotekernes Barnesalve med sink, det trekker inn uansett og blir så fint at...   
  4. Finner du maskaraen din? Eller har ungen lekt med den og kasta den på en lur plass som du ikke har fantasi til å lete på? A) Du finner den: Så klin litt på da vel! Ser iallfall LITT mer våken ut. Pass på å ikke nyse før den er tørr. (Det rådet klarer jeg alltid å ikke følge, jeg får alltid ekstra vipper både opp og nede.)                                                                                         B) Du finner den ikke: Vel, så går vi for den naturligste looken i dag, og du kan klø deg i øya så mye du bare vil uten å bli svart.                                                                                    
  5. Ferdig!!
"Smil til verden og verden gapskratter tilbake..."

(Ok om du husker klær også. Greiest hvis bh-en er rett vei og finest hvis du har sokker i samme farge...)


Så kan vi jo ønske oss dette til jul så lenge....
(Det er ikke meg det der, om jeg ønska meg det aldri så mye.)

onsdag 10. november 2010

Award

Jeg var så heldig at jeg fikk en award her en gang for litt siden.
Da var jeg ikke helt inne på de her blogg-greiene, men nå er jeg vel litt mer bevandret.
Så nå skal jeg prøve meg på å gjøre min plikt som følger med:



Får man denne kirsebær-awarden må man enten fortelle tre ting man liker å gjøre eller fortelle om tre ting som ligger en varmt for hjertet, og vise et favorittbilde.
Awarden skal også gies videre til 5 blogger!
Først og fremst: TUSEN TAKK! til Ullimina som ga meg awarden.
1. Jeg liker å:
   - drive med håndarbeid (strikking, hekling, amatørsying m.m.)
   - kose meg med gode venner og familie (gjerne også med noe godt å spise!! :p)
   - skrive
2. Favorittbilde:
Denne blomsten fikk jeg av sønnen min.
Tykke, gode barnehender som syntes dette
var den fineste blomsten, og ville gi den til en
mamma som selvfølgelig ble veldig glad og rørt.
Også er utsikta fra vinduet den fineste jeg vet om.


3. Jeg vil gi awarden videre til:
   - Ullimina, som var så snill å gi den til meg, og som ikke minst har en variert blogg med  
     mange ting som interesserer meg.
   - Baboo, med hennes utrolig fine, deilige og hjemmesydde barneklær!
   - Kvirrevitt, som er til stor inspirasjon fordi hun har så mange ting som er lik ting jeg   
     har "arva" fra huset vi har kjøpt, også har hun malt dem i farger og pynta med 
     tapeter, alt er ikke bare hvitt.
   - The Humble knitter, som er ufattelig flink til å strikke!! Fine produkter jeg blir inspirert
     av. Bloggen er også upåklagelig i sin stilrenhet.
   - Sjuskeline, som fenger meg fordi hun på en humoristisk måte "uromantiserer"
     hverdagen og alt som skjer rundt henne.

Sånn! Det er mange blogger som fortjener en pris, men det skulle jo bare være fem!! :(
Å ha en toåring i hus viser seg å være en så morsom, men ofte krevende opplevelse, at det absolutt fortjener omtalelse i bloggen.
Jeg håper humørsvigningene går over, de gjør vel det?? I det ene øyeblikket er humøret på topp! Virkelig på topp. Man tøyser og ler og hopper og danser, og er bare den mest sjarmerende klovnen man kan tenke seg. Man kan også være sååå koselig og ville sitte på fanget og si: "kose", og vet så inderlig godt at det smelter mammahjertet.

Men så... Så blir alt bare helt feil og verden er absolutt ikke til å holde ut! Ikke for seg selv, og nesten ikke for oss andre. Som lyn fra klar himmel er man plutselig ikke med på noe, man skal bestemme selv, og blir det ikke som man har tenkt, DA!!
Det er desverre ikke bare lett å for oss voksne å vite hvordan ting er tenkt. Og får man ikke bestemme selv blir man enten veldig sint og roper og skriker, eller man blir som gelè. Å bli som gelè er et veldig godt virkemiddel hvis man vil ha mamma oppgitt og irritert. For det er jo sååå lett å ta på trusebleie på et par helt slappe bein, som er begynt å bli ganske så lange, og det er jo nesten ikke irriterende å kle lange votter på et par spagettiarmer, hvor tommelen absolutt ikke kommer dit den skal, og man helst skal nå barehagen før den stenger... Å kle på seg selv er ikke interessant, bare aaav og til, men ikke når mamma synes det passer...

Jada, eg tror jo også dette går over (verken jeg eller min mann eller noen andre jeg kjenner orker å leke spagetti lengre, så en ende må det jo ta... ) og når språket kommer seg, så er det jo lettere å få sagt sin mening.

Apropo språk...
Toåringen har elska pølse siden første gang han smakte det.
For en tid tilbake ble han ikke overraskende svært opptatt av pølseklypa i skuffa. Og DET lærte vi å si fort! "Pølseklype, pølseklype. pølseklype..." Her en dag vi hadde pølser til middag, var det en stund siden pølseklypa hadde vært i bruk. Da det bare var noen få biter igjen, gikk lyset opp for han. Den ble henta i skuffa med det fornøyde utropet: "Klypepølse!!", og så sprang han med den til matfatet for å fortære siste rest...
Ordene måtte "smakes" på etter at vi hadde sagt hva det egentlig het: "pølseklype, klypepølse, pølseklype, klypepølse..." Det viste seg imidlertid å ikke være så lett å spise pølsebiter med ei pølseklype av den konstruksjonen som er her i huset. Det ble vill fekting for å få den til å fungere som en toåring forventer av ei pølseklype. Og nå var selvsagt ikke gaffel et begrep lenger, her vare det bare klypepølse og pølseklype som gjaldt, og den hadde bare med å være medgjørlig å gjøre sin plikt som det den var tenkt til, ellers ville den havne i gulvet eller i veggen.




...Og ikke overraskende fant jeg den under en stol i stua litt etterpå... ;) 

Og når denne toåringen er kommet over dette stadiet, så har vi en til på lager...
Heldigvis så er de for sjarmerende til at man noen gang tenker at man gir opp i de verste episodene. :)