fredag 4. februar 2011

Kåfjordolga og kommunemobbing

Det at jeg kaller meg for Kåfjordolga har sin historie. Det kan hende det var meningen jeg skulle bli sint da han/de kaldte meg det. Når jeg tenker meg om så er det jo reine skjære mobbegreia. Burde ikke like det i det hele tatt! Men så er det vel noe som kalles godsinnet mobbing, og da kan man jo snu det til det positive. Man trenger da ikke å være så selvhøytidelig hele tida, eller hva??

Joda, i begynnelsen ble jeg jo særs ubehagelig rød, men etterhvert ble det liksom meg. Iallefall med den gjengen jeg hang med da. Og de godtok meg jo, så det var greit. Noen måtte de jo ha å le av!! Det var nok mitt "kall" her på jorda, å gjøre vennekretsen glad med å være "outsideren" i gjengen. Og den største gleden man kan ha...osv. (Alle de andre var fra Skjervøy.)

Det var på videregående. Gjennom venninna mi ble jeg kjent med en gjeng gutter. De kom selvfølgelig fra Skjervøy, men her i distriktet, som ellers, havner ungdommer fra ulike kommuner på samme videregående, og den lå altså i Nordreisa. Når en Kåfjording havner sammen med fine folk "utana øyen", da er det selvsagt at hun/han blir mobbet. Om det ikke er der og da, så er det iallefall etterpå. De hermer etter  måten kåfjordingen snakker på (sakte og litt samiskinspirert), går på (sakte og litt samiskinspirert), klesstil (henger litt etter), måten de gjør ting på (sakte og litt samiskinspirert). De hermer iallefall etter myten om kåfjordingen, slik de tror han er og vil at han skal være. Skjervøyværingen er liksom "hakket over", hvis dere skjønner. Ligger litt forran når det gjelder moter på alt mulig. De har mer direkte kontakt med storbyen(e). De har både buss, hurtigbåt og hurtigrute, og helikopter (hvis de blir syke eller har nok penger). Og sykebil da. Og taxi. (Her nevner vi alt for at det skal høres mye ut, som de selv ville gjort...)

Og biler!! BILER har de på Skjervøy. En dag så jeg en fremmed mann på butikken her i Kåfjord. Jeg lurte på hvor han var fra, hadde liksom sett han før. Men da jeg kom ut og så hvilken bil han gikk inn i var saken klar, han var skjervøyværing, ingen tvil! Splitter ny, stor Volvo. Som antatt tok det heller ikke lang tid før jeg ble forbikjørt. Av Volvoen. Skjervøyværing, garantert!

Men det var altså på videregående. En dag fant de på at de skulle rope "Heia Kåfjordolga!" i kantina!! Der alle satt. I storefri. Jeg ble jo aldeles ikke rød. Neeeida. Jeg ble aldri det på den tida. (eh...) Så alle på meg, eller var det bare innbilning. -Er det ikke et hull i gulvet her en plass?? Hull hull hull, hvor er du??

At jeg fikk farge i ansiktet var visst det mest morsomme av alt. Så de ropte "Heia Kåfjordolga!" hver gang jeg kom i kantina. Ei stund. Til det ble så dagligsags at jeg slutta å rødme og ingen lenger bet seg særlig merke i det. Men det ble da mitt kallenavn siden. I den kretsen.

Nå synes dere sikkert at jeg er litt ufin mot skjervøyværingene? Men sannheten er jo at jeg i bunn og grunn er derfra sjøl! Bodde der til jeg var 6 år, faktisk!! Men bor nå i "ingenmannsland". I utkanten av Kåfjord. Føler meg verken som den typiske kåfjordingen eller en skjervøyværing. Så da kan det være det samme, og jeg kan like godt hete Kåfjordolga. Synes i grunn det er et litt koselig navn å skjule seg bak, hvis jeg smaker på det. Iallefall bedre enn evt "Skjervøyklara"...

Men bevares. Jeg liker folk der fra Øya (vet det er viktig for skjervøyværingene at man nevner øya deres sånn: "Øya". For dem er det bare èn øy som teller...) Føles deilig å bare ta alle under èn kam (det er jo det letteste), og mobbe skikkelig tilbake, men jeg liker dem... ;) Og har jo mange venner der fortsatt. Derfor tar vi ikke alle Skjervøyvitsene nå, da stenger de brua når jeg kommer neste gang.

Er det bare her, eller er kommunemobbing vanlig i hele Norge?? Artig fenomen egentlig.

10 kommentarer:

  1. Fint å ikke høre til verken her eller der, så slipp man å havne i en bestemt kategori! Og da treng man heller ikke å føle seg truffet av mobbingen fra småondskapsfulle medbloggere! :P

    SvarSlett
  2. Kåfjordolga er superduperartig navn! du skal være takknemlig for den skjervøyværingen som først kom med det: Herregud, hva skulle du eller kalt bloggen din...??...Schwunger liksom ikke like mye med "olga fra utkanten av kåfjord"... Og jadddddda - kommunemobbing er vanlig. Vi har også noen vitser gående om folk fra Kåfjord.... eh, nei jeg mente Sørfjord - og Balsfjord - og Fjordfjord........ God natt. Nå er jeg overtrøtt!

    SvarSlett
  3. Herlig historie, og bær det navnet med stolthet du!
    Joda, kommune/plassmobbing foregår mange steder. Lille Stord, der jeg hadde mine ungdomsår, er intet unntak..kampen mellom Vikjo (Leirvik, sentrum) og Sagvåg (øyas utpost og mobbeoffer9 pågår sikkert den dag i dag..om enn på en veldig gemyttelig måte! ;-)

    SvarSlett
  4. :D Du savnes av mange på Skjervøy. !

    Kåfjord-Olga eller ikke, førr åss va du "bare" Olaug :)

    SvarSlett
  5. Artig blogg du har! Den kommer jeg nok til å kikke innom rett som det er :) Ha en fin søndag!

    SvarSlett
  6. bra skrevet, og ja,kommunemobbing er vanlig!!! som utflytta nordlending, blir jeg nå stortsett "mobba" av alle! må vær den nydelige vesterålsdialekten...

    SvarSlett
  7. Kommunemobbing kan også foregå innad i samme kommune ;). I hvert fall når man ikke bor der hvor "alle" de andre bor!
    Når klassen jeg gikk i på videregående skulle ha sommeravslutninger hjemme hos meg, var veibeskrivelsen som følger:
    Kjør til du lukter kumøkk, tell til ti, og sving til venstre.

    Stå på, kjære svigerinne! Klem sørfra...

    SvarSlett
  8. Hei!

    Jeg virra rundt i nettuniverset, og landa her i dag.
    det var navnet på bloggen din som frista.
    Og så blogga du om bakgrunnen for navnevalget i dag. O lykke! =)
    Artig historie, og du skriver knakende godt!
    Linker til deg tvert.

    Det første jeg tenkte, da du fortalte at resten var fra Skjervøy, var; ja-og som om det var noe bedre!! ...ehh...og selv er jeg født i Tromsø, og har bodd stykkevis og delt Tromsø/Bodø...altså såkalt "byberte"....
    Og du spør om kommunemobbing er vanlig ellers i Norge? Yepp.....og jeg kan betro deg, at de flotte Skjerøyværingene du beskriver, ikke alltid står så høyt i kurs i "Selvestetromsø"!
    høh! (de Tromsøværingene er så høye på pæra, altså....)

    så, altså...jeg er fra byen, såkalt byberte (gjentar meg selv), og mannen min er bondesønn, altså såkalt bondeknøl.
    Og senest i går, var dette et tema her hjemme....konklusjonen vår ble, at det "lønner seg" ikke å være hverken byberte eller bondeknøl....eller det vil si, i hans arv/oppvekst miljø, er det ingen fordel å være byberte....og visaversa i mitt arv/oppvekstmiljø....see??

    Fatter ikke hvorfor vi holder på sånn....
    vi kjeder oss vel? kanskje?
    ...kanskje det er nå jeg skal fortelle deg en Harstadvits??? ;)

    Kathrin.

    SvarSlett
  9. Det e artig å lese her...og ja, som mange allerede har sagt, "mobbing" mellom steder er helt vanlig. Eg vokste opp i Rana kommune og nabokommunen var Hemnes. Huske godt at vi av og til på kiosken (og gjerne hvis vi var på Hemnesberget og følte oss tøffe nok) brukte å spørre etter "en pose Hemnesværinga". Det va altså en pose seigmenn. :-)

    SvarSlett
  10. Korsen viste du det, at tanta mi het Klara og bodde i Skjærvøy, bare filletanta mi riktignok, men men..

    SvarSlett