lørdag 22. oktober 2011

Takk, Trude!

Torsdag 20/10-2011 skrider ei smålubben, barnehagekledd småbarnsmor i sin beste alder inn på et lite samvirkelag langt mot nord, med sine feminine fjellsko, som muligens hadde hatt godt av en omgang med skokremen for flere måneder siden.
Hun gjør seg ferdig med handlerunden, der mat til mann og to barn (og kanskje litt til seg selv) er hovedingrediensene i handlekurven. Mens hun skravler med butikkdama kaster hun et raskt blikk mot avisstativet. "Finn din beste treningsform," står det på forsiden. -JA! Der finner jeg sikkert oppskrifta, den som passer akkurat for meg, og som gir meg skikkelig inspirasjon!
Bladet blir med hjem. Og allerede under middagen blar hun opp på sidene i bilaget til avisa, med treningstipsene. Skuffa over at det står akkurat det samme som det står i hundre andre blader om akkurat dette, blar hun videre. Der står det bl.a. om Trude Mostue og Tare. Javel. Hun bretter avisa sammen, og vier mann og barn litt mer oppmerksomhet.

Etter middagen kommer tankene tilbake til avisa, som hun tross alt betalte 20 kroner for! Den må leses, om den ser aldri så lite interessant ut. Mens barna hopper og klatrer rundt, får Tare gjennomgå først. Hun blir imponert. For en fyr!! For en stå-på-vilje! Han står det respekt av!
Så er det Trude sin tur. For ei dame! Pen, fresh, veltrent, smilende. Kan få det hun vil ha? Kan få det som hun vil ha det? Hun har nok jobba for det også. Men hva er det hun sier? ...bør ikke få barn?? Hm. Slikt blir man paff av.

Bloggelysta er stor den kvelden. Hvem skal hun velge? Tare eller Trude? Det er de som surrer i hodet nå, og som har gjort stort inntrykk. Valget faller på Trude, siden hun mener noe som ligger hjertet så nært; barn og familieliv.
Så i vant "ironi-og-overdrivelse-med-en-snert-av-sannhet-stil" blir det et innlegg om henne, og hennes meninger. For første gang blir det et innlegg som retter seg mot en bestemt person og dens meninger.
Bloggeren bestemte tidlig i sin blogg-karriere at her skulle man holde seg innenfor rammene, slik at man ikke risikerte så mange slibrige kommentarer. Vel, dette innlegget er kanskje på kanten, men hun tenker at det kommer til å gå bra. At leserne kjenner henne så godt at de tar det med et smil, og at Trude selv neppe kommer til å lese det.

Dagen etterpå er det sjekking av bloggen, som vanlig. HVA!?? 26 kommentarer?? Hva skjer?! Der er det jommen et innlegg fra en journalist i VG! Og hva er det han sier? Han har linka til hennes blogg fra førstesida på VG-nett! Nei og nei...

Det tar sin tid å lese 26 kommentarer. Noen lange, veeeldig lange. Noen sure, som tydeligvis er dypt rysta over hennes manglende innsikt når det kommer til likestilling (som om de kjente henne ut og inn), og noen heeelt enige, Trude er teit! (?)
Og hvem har vi der?? Unni Lindell?!? Hva er stelt i stand nå da?
Det dukker opp flere og flere kommentarer, så kvelden er berga hva fritidsaktiviteter angår...
Og DER skjer det som ikke skal skje. Trude herself kommer med en kommentar som viser at hun faktisk har lest om seg selv. Sukk. Javel. Men da får man bare ta det derfra. Og vente på at det skal ringe på dørklokka, og der står venninnene Trude og Unni, med kjeppene klare.

Lørdagen kommer, men ingen Trude og Unni. Litt skuffende. Hun hadde liksom bollene og kaffen klar, samt masse gode argumenter.
Men de har vel nok å stri med akkurat nå, så de er unnskyldt. Hun sitter og leser videre på flere kommentarer. Noen mer saklig enn andre. Og det stiger opp en takknemlighet i henne! For hadde ikke Trude blitt født, så hadde hun faktisk ikke nådd over 7000 sidevisninger på bloggen på en dag! FOR et sammentreff!
Når hun gikk på skolen var ikke statistikk så morsomt. Nå har hun forandra mening...

Ikke det at det betyr noe sånn i hverdagen. Dagene flyr, barna må i BARNEHAGEN, hun må på JOBB, mannen må også på JOBB, men det er jo litt morsomt å ha i bakhodet, og kunne fortelle til barnebarna når de, uten å tenke seg godt nok om, er født til denne verden, og trenger en god (og mulig litt overdrevet) historie om da mormor eller farmor ertet på seg Trude og Unni.

15 kommentarer:

  1. Ja det blei jo voldsomt til rabalder. Man tror man skriver for seg selv og noen få faste lesere og så dukker plutselig innleggets hovedperson med sine støttespillere opp...Gulp.

    SvarSlett
  2. You go girl :P !! Det er såååå gøy!!! Tenk at du sitter på den lille plassen(nydeligste sådan) og blogger og vekker så mye liv :D Hærlighet ;)
    Love it!!!

    SvarSlett
  3. Søkkandes godt sagt. Blei paff då e så at dem hadde tadd heilt av, og lura litt på korssen det gjekk med deg i uveret. Bra du tar det så godt, og fantastisk statistikk du fekk deg :)

    SvarSlett
  4. Som resultat skrev jeg min minst kontroversielle tweet noen gang og ble retweetet mine to første ganger.

    Det førte meg også hit som leser. I mitt egoistiske univers så er jeg fornøyd.

    Jeg vil jo også tro at verden vil havne tilbake i sin vanlige mer eller mindre vatrede form.

    SvarSlett
  5. Kan godt forstå sjokket :) Ikke bare positivt når andre trekker frem et blogginnlegg i media og man ikke er forberedt på det.
    Jeg kom inn til deg fra Pia, og legger meg til som følger her :)

    SvarSlett
  6. Hehe, jammen ble det litt ruskevær :) Jeg er bare glad til, for denne bloggen har jeg lett etter siden jeg var her tidligere i sommer, så takk til vg for den hjelpen ;)

    SvarSlett
  7. Syns innlegget ditt var kanonbra, jeg..selv om jeg forstår endel av kommentarene var langt fra hyggelige. Pysete anonyme!!! Men, der ser du hvor stor innflytelse en blogger langt fra nord har! Stå på, kjøp aviser oftere! Heier på deg!

    SvarSlett
  8. Ha ha, det ble et plutselig trøkk! De derre anonyme kom bare via den VG-linken, de gidder ikke å komme igjen - har hatt de samme inne hos meg. De er veldig fokuserte på horer og sånt...
    Stas at både Trude og Unni Lindell var innom - tror Unno Lindell er en aktiv blogger.

    SvarSlett
  9. Jeg har vært fan av bloggen din helt siden jeg oppdaget den - den er verdens beste fordi du har rasende god humor!
    Hvis jeg pirker kan jeg sikkert finne ting hvor jeg ikke er enig med deg, - gir det meg tillatelse til å hetse deg? NEI!
    Men jeg er absolutt enig med deg hva angår denne Trudepersonens uttalelser. Og hvis du ble linket til VG var det nok fordi du sa høyt noe alle tenkte.
    Fortsett å være den du er! Og ha en god søndag! (Nå må jeg google litt for å finne ut hvem disse Trude og Unni er...)
    Og jeg tillater meg å gi deg en stor klem!

    SvarSlett
  10. Haha, 7000 på en dag! Bloggens veier er uransakelige, må man si. Man vet ikke helt hva man steller i stand. Men uttalelsene fra denne kjente personen minner bittelitt om en nabo her som for noen år siden uttalte at alle bør unne seg et år i Spania. Men alle er vel ikke forunt å ha anledning til å unne seg det, tenker jeg...

    SvarSlett
  11. Det som skurrer litt for meg er at Magne D. Antonsen la ut en link til bloggen din slik; spurte han deg om det var greit først? Det kom jo inn en del stygge troll... Synes i hvert fall han burde spurt først...

    SvarSlett
  12. Nettopp oppdaget bloggen din så den skal jeg følge.:)
    Skjønner du får sjokk pga all respons og oppmerksomhet,men så lenge det du sier make sence sier jeg bare stå på!

    SvarSlett
  13. Hu hei som det har stormet her i det siste! Det ser ut til at du tar det med is i magen, men jeg blir litt sint og trist på dine vegne likevel.
    Likte innlegget ditt, liker stilen din (har heiet på deg i over et år nå), er ikke enig i alt du skriver bestandig, men det er helt greit. Og som en liten kommentar til mamma-debatten: jeg begynte i barnehage da jeg var 6 mnd, mannen min var bare 3 mnd, begge kommer fra familier med god utdanning men særdeles dårlig råd da vi vokste opp og gikk stort sett i arvede klær, det ble lite amming av oss (i mitt tilfelle skyldes det kjertelstreik hos mor men det er egentlig ingen andres bissniss), vi er begge sunne og friske og mentalt oppegående med normale evner (han er jurist, jeg er lege). Internett er en fantastisk ting og jeg heier på ytringsfriheten, men litt mer toleranse, refleksjon og dannelse fra Vg-troll hadde blitt verdsatt høyt.

    Glamlegen

    SvarSlett
  14. Hehe, ja her har det vært liv i det siste. Moro da, men skjønner om du fikk litt bakoversveis. :-D Og du.. jeg har faktisk sett på TV jeg at Unni Lindell kommer og ringer på hos folk..og kommer og leser bok for de... ;-) Ikke rart du ordnet deg til besøk. :-D

    SvarSlett