Bleier

Her har vi dem! Vidundrene, som er så fantastisk myke og behagelige. Det kjennes nesten ikke at barnet har dem på, noe sånnt sier de i reklamen. Og det tror jeg på! Det kjennes knapt at ungen har tissa, og det er heller ikke noe ekkelt å gå med større saker i baken. Jentungen vår nekter faktisk å skifte bleie, så behagelig er det. Jeg har vurdert å bare la henne gå med samme bleia så lenge at hun selv begynner å slite i den for å få den av.

Det aner meg at det kan ta noen dager, med den superabsorberende dingsen mellom beina. Og da er det sikkert lukta hun reagerer på først.

Men enda bedre er det at guttungen vår, på snart tre år, er så fornøyd med produktet. Han kan rett og slett ikke skjønne at det er noe problem at han fortsatt bare ønsker å gå med bleie. Hva skal man vel gå på do for, når man bare kan slippe det som vil ut der man er, og livet er like behagelig etterpå?

Akk og ve, sier jeg bare. Vi tror at verden går framover, men så viser det seg gang på gang at det til syvende og sist ender med det motsatte. Snart er "selvstendig bleieskift" et eget fag på skolen, og førsteklassingene får smileklistremerke hvis de klarer å skifte èn bleie selv iløpet av skoledagen. Når de har samla ti merker blir det tre gratis pakker med nye bleier.

Nei, nå er det rett før jeg begynner med god gammeldags tøybleie. Og den skal IKKE være behagelig!! Den skal KJENNES! Og ungene skal tigge om å få gå på do. Eller potte, samme det. Fra

ungen er et halvt år. Minst.

Hadde mennesker anno 1920 sett denne "trusa", hadde de muligens ikke knytta den til barn i det hele tatt. De hadde tredd den på oppegående, voksne folk, vaska den i elva, tørka den over ovnen og strøket den etterpå, så den var klar til bruk neste dag.
Jeg mener, SER dette ut som ei bleie?? NEI! Det ser ut som ei truse, og det ER ei truse. Engangstruse. Som tar opp halvparten av plassen i søppelboksen.

Neste unge (hvis det blir noen neste) skal ha tøybleier. Ubehagelige. Ikke akkurat fra Nøstebarn. Hehehehehe....

Jeg hadde ikke trodd dette med bleier skulle bli et irritasjonsmoment for meg da jeg fikk barn. Tøybleie- kontra Pampers/Libro- debatten gikk jo, men vi sverga til bruk- og kastmetoden. Aldri mer.

Så nå går resten av ferien med til å veve tøybleier av STIKKEstoff og strikke bleiebukser av uvaska, hjemmeklippet ull (fra baken på sauen!!), hjemmekarda og hjemmespunnet og hjemmestrikka.
Det skal klø på ei søt lita bleierumpe det tenker jeg!
Ikke noe behagelig Pampers eller Libero her i gården mer. Doen venter, og er nok snart i bruk av flere enn oss stakkars to voksne, som slett ikke hadde fine, behagelige truser fra dag èn av livet. (Men kanskje kommer til å få det på våre siste dager? Da skal jeg slutte å gå på do og bare nyte siste rest av livet...)