Kåfjordolga og kommunemobbing

Det at jeg kaller meg for Kåfjordolga har sin historie. Det kan hende det var meningen jeg skulle bli sint da han/de kaldte meg det. Når jeg tenker meg om så er det jo reine skjære mobbegreia. Burde ikke like det i det hele tatt! Men så er det vel noe som kalles godsinnet mobbing, og da kan man jo snu det til det positive. Man trenger da ikke å være så selvhøytidelig hele tida, eller hva??

Joda, i begynnelsen ble jeg jo særs ubehagelig rød, men etterhvert ble det liksom meg. Iallefall med den gjengen jeg hang med da. Og de godtok meg jo, så det var greit. Noen måtte de jo ha å le av!! Det var nok mitt "kall" her på jorda, å gjøre vennekretsen glad med å være "outsideren" i gjengen. Og den største gleden man kan ha...osv. (Alle de andre var fra Skjervøy.)

Det var på videregående. Gjennom venninna mi ble jeg kjent med en gjeng gutter. De kom selvfølgelig fra Skjervøy, men her i distriktet, som ellers, havner ungdommer fra ulike kommuner på samme videregående, og den lå altså i Nordreisa. Når en Kåfjording havner sammen med fine folk "utana øyen", da er det selvsagt at hun/han blir mobbet. Om det ikke er der og da, så er det iallefall etterpå. De hermer etter  måten kåfjordingen snakker på (sakte og litt samiskinspirert), går på (sakte og litt samiskinspirert), klesstil (henger litt etter), måten de gjør ting på (sakte og litt samiskinspirert). De hermer iallefall etter myten om kåfjordingen, slik de tror han er og vil at han skal være. Skjervøyværingen er liksom "hakket over", hvis dere skjønner. Ligger litt forran når det gjelder moter på alt mulig. De har mer direkte kontakt med storbyen(e). De har både buss, hurtigbåt og hurtigrute, og helikopter (hvis de blir syke eller har nok penger). Og sykebil da. Og taxi. (Her nevner vi alt for at det skal høres mye ut, som de selv ville gjort...)

Og biler!! BILER har de på Skjervøy. En dag så jeg en fremmed mann på butikken her i Kåfjord. Jeg lurte på hvor han var fra, hadde liksom sett han før. Men da jeg kom ut og så hvilken bil han gikk inn i var saken klar, han var skjervøyværing, ingen tvil! Splitter ny, stor Volvo. Som antatt tok det heller ikke lang tid før jeg ble forbikjørt. Av Volvoen. Skjervøyværing, garantert!

Men det var altså på videregående. En dag fant de på at de skulle rope "Heia Kåfjordolga!" i kantina!! Der alle satt. I storefri. Jeg ble jo aldeles ikke rød. Neeeida. Jeg ble aldri det på den tida. (eh...) Så alle på meg, eller var det bare innbilning. -Er det ikke et hull i gulvet her en plass?? Hull hull hull, hvor er du??

At jeg fikk farge i ansiktet var visst det mest morsomme av alt. Så de ropte "Heia Kåfjordolga!" hver gang jeg kom i kantina. Ei stund. Til det ble så dagligsags at jeg slutta å rødme og ingen lenger bet seg særlig merke i det. Men det ble da mitt kallenavn siden. I den kretsen.

Nå synes dere sikkert at jeg er litt ufin mot skjervøyværingene? Men sannheten er jo at jeg i bunn og grunn er derfra sjøl! Bodde der til jeg var 6 år, faktisk!! Men bor nå i "ingenmannsland". I utkanten av Kåfjord. Føler meg verken som den typiske kåfjordingen eller en skjervøyværing. Så da kan det være det samme, og jeg kan like godt hete Kåfjordolga. Synes i grunn det er et litt koselig navn å skjule seg bak, hvis jeg smaker på det. Iallefall bedre enn evt "Skjervøyklara"...

Men bevares. Jeg liker folk der fra Øya (vet det er viktig for skjervøyværingene at man nevner øya deres sånn: "Øya". For dem er det bare èn øy som teller...) Føles deilig å bare ta alle under èn kam (det er jo det letteste), og mobbe skikkelig tilbake, men jeg liker dem... ;) Og har jo mange venner der fortsatt. Derfor tar vi ikke alle Skjervøyvitsene nå, da stenger de brua når jeg kommer neste gang.

Er det bare her, eller er kommunemobbing vanlig i hele Norge?? Artig fenomen egentlig.