Sang til besvær

Hvordan oppdaget de første menneskene sangen? Var det sånn at en av dem fikk en stor stein på fingeren og satte i et langt og rungende "AUUU!" også: "Ojsann!! Det var en fin lyd. Kan vi lage flere av dem? AAAA...  UUUUU... EEEEEEE..." Også begynte han bare å nynne?
Også fant de ut at de kunne jo sette ord til lydene. Trekke ut ordene liksom. "Jeeeeeg eeeer eeen rååå maaaann, soooom nettoooopp haaar feeeel eeen moooooOOOskuuusss!" Han slo samtidig litt med svære, mandige hender på en flat stein, også falt damene pladask. Det var rett og slett så effektivt på beilerfronten med sang og musikk, at det ble fast innslag når man skulle gjøre inntrykk på det motsatte kjønn.

Siden ble det sanger om det meste. Sanger og musikk, som satte igang følelser. Glede. Latter. Sinne. Tristhet.

Jeg sitter og ser på Allsang på grensen. Jahn Teigen og Anita Skorgan. Katrhine sier at det kanskje er siste gang de synger "Adjø" (eller var det på fransk det skulle skrives? Adieu? Adjø er for norskt.), og vi tørker tårer, jeg og noen publikumsdamer. TENK så TRIST!! Ikke få høre dem sammen mer. De som har vært skilt i masse herrens år, men har fortsatt å synge. Stort spør du meg. Bevis på at man kan være venner selv om man er skilt. (Nå kan det hende de bare funker sammen på scenen, når de synger. De tjener jo penger på å mimre. Men så kaller de hverandre etterpå. "Du er dum!" "Nei, DU er dum! Du sang falskt!" "Sier DU, som har DE fingrene!")

Så er det Aleksander Rybak da. Han flørter. (Med kathrine MOHOLDT!! Hun er GIFT!! (Er hun ikke?) Må jeg virkelig ringe å minne han på det? Det verste er at hun flørter tilbake, for åpent kamera! Jeg bør nok ta en telefon til mannen hennes, i kveld. Han er LITT yngre enn henne også, Aleksander?) Han vil flørte så mye at han bare er NØDT å skrive sanger om det, og synge dem, for å få det ut.

Skjønner.

Jeg har det også sånn. Jeg flyter over av følelser, og kjenner at jeg MÅ lage sanger om det for å få det ut. Men det er visst ikke alle forundt det der. Å skrive ord. Sette til melodi. Få det til å klinge pent. Og resultatet skal helst ikke ligne på noe annet som er laget og spilt før. Da får du høre det, på sånn radioprogram, som sammenligner låta di og finner ut at den ligner mistenkelig på Money, money, money. "ER det en kopi??"
Jeg bare spør: Når blir det fullt? Av sanger og musikk? Jeg føler at det buler allerede. En eller annen plass, jeg vet ikke helt hvor, jeg bare ser det for meg. Og en kjempeeksplosjon den dagen begeret er fullt. Hvor mange ulike sanger og musikkverk finnes det?? Her snakker vi nok om mailliarder. Eller "alltid-evig", som han sa, barnehagegutten, når han skulle beskrive noe som var så stort at det ikke lot seg beskrive med ord, egentlig, men man bare måtte.
Kanskje ikke til å unngå at noen må ligne på hverandre.

Men det var meg da. Og komponisten i meg. Jeg sprekker snart!! Jeg har så mye viktig på lager, men får det rett og slett ikke ut!!
Her er et eksempel:
Litt etter at bestemora mi døde var jeg nede i kjelleren i huset hennes. Det første som møtte meg var de grå snowjoggene hennes. De sto der, og det så helt ut som at hun sto oppi. Skoene var forma etter føttene og jeg så for meg at de kom gående oppover veien etter sparken. Tung dame, men med overraskende lette og myke steg. Ikke ekkelt, bare litt vemodig å se på skoene og vite at hun aldri kom til å gå i dem mer.
Og her oppe i fjøset. Her står et par gamle sko. Etter han som bodde her. Jeg ser jo at det er hans, og jeg ser han liksom i dem.
Dette med de skoa griper meg. Jeg vil lage en sang om det, men får jeg det til? NEI!!
Men sko er viktig her i nord. Ellers fryser vi. Får kullbrann, og må amputere. Det blir liksom ikke helt det samme hvis alle skulle kjøre rundt i elektriske rullestoler langs E6 i stedet for å gå. Veien er ikke brei nok til både to trailere og to elektriske rullestoler i bredda, noen hadde gått i grøfta eller kræsja. Det hadde blitt dyrt. Med en eller annen minister sørfra som måtte kommet helt HIT med fly og bil, og vurdere, og sikkert også love, å ordne sykkel og gangsti (eller rullestolsti da), bare fordi det var valg snart. Og tenk på NAV, stakkar. De ville jo gått konkurs hvis alle kom å krevde spesialbiler for rullestolbrukere.
Det er viktig med sko. Det var det før, og det er det nå. Generasjoner med sko. Dette fortjener en sang.

 Så jeg har prøvd meg. Det blei ca sånn her:

1. Jeg åpner døra til kjelleren. Går ned.
Der står de, som.... (her finner jeg ikke på no som rimer på ned.)
.....(Finner ikke på noe)
.....(Mangler også litt her...)
Refr.: Snooooowjoggan til ho Mor!
          Snooooowjoggan til ho Mor!

2. Jeg går opp til fjøset. Går inn.
Der står de, i svart skinn.
.....(Så blekker det ut, er så fornøyd med forrige strofe at jeg ikke klarer å fokusere på denne.)
.....(Er så frustrert over forrige strofe at må ta en kaffepause!)
Refr.: Skinnskoan hannes.... (Navnet til mannen, jeg velger å la han være anonym.)
Skinnskoan hannes.....

3. Sko er bra å ha.
....
....
Refr.: Skoooooan våres....
Skoooooooan våres.

Stopp. Fullstendig.

Skjønner???
Jeg får nesten ikke sove på natta. Går og grubler hele dagen.
Også blir det bare med dette. Jeg føler presset. Et hvert menneske med respekt for seg selv bør iløpet av livet ha lagd en sang hvis de har noe så viktig å meddele. Den bør også havne på VG lista. Jeg VIL ha en sang inn blandt de milliardene, jeg VIL på VG lista!

Så, blir det smått med innlegg fremover skjønner dere hvorfor. ;)