Skal du stå brud?

I nærmeste framtid? Eller er du kanskje av de som planlegger i tre år i forveien?
Uansett, her har du et hett tips! (Krever kanskje mer enn tre års planlegging...)

Hva med å gifte deg i denne bunaden fra Øst Telemark? Vel og merke rekonstruert fra 1820, men blar du opp litt så lar det seg sikkert ordne for deg også. Man skal jo ha "something old" når man gifter seg.

Ifølge Norsk Husflid (nummer 3 2011), som trykker dette bilde med artikkel, har bruden på seg følgende:

• To skjorter med broderte krager
• Bare èn understakk, men det skal ifølge gammel tradisjon være fem!! Altså seks stakker tilsammen!! DET burde funke en kald vinterdag det!
• Et svart forkle med sølvkniplinger
• Et hvitt forkle med telemarksbinding
• To broderte beltekluter
• Sølvtrøye pynta med sølvmaler og spenne og med korillbånd forran
• Fem sølvbelter rundt livet
• Hodesølv, eller ladet, som det også kalles, laget av mange sølvstøler som er sydd på stivt underlag
• Duftesko (!!) (Her skulle det tas hensyn til mannen etter en lang, svettsom dag ja..) og svarte, broderte vadmålsokker

De var vettige på den tida. Hør her:
"Den slanke linje var ikke idealet, jo større brud jo bedre!"
(Her tør jeg ikke tenke på de som allerede var litt drøy i kokningen på forhånd, men det var kanskje ikke så mange av dem på den tida?)

Dette er da vel bare rett og rimelig påkleding...? Man gifter seg jo bare èn gang (sånn i utgangspunktet), og da gjelder det å kle seg standsmessig.

Skilsmissestatistikken har gått kraftig oppover siden 1800- tallet, det er ingen hemmelighet.
Når jeg tenker meg om så er det kanskje ikke så rart at folk ikke skilte seg da. Tenk å måtte kle den der stasen på seg TO ganger i sitt liv.
Det hører med til historia at det ikke var uvanlig at bruden svimte av på bryllupsdagen. Nei. Full forståelse for det må jeg si! Selv jeg hold på å besvime på min bryllupsdag, og jeg hadde noe så uanstendig som bare skuldre, og bare ett, tynt underskjørt.

Også alt det sølvet da gitt! Hvem var det som betalte alt det der? Hadde dette vært tradisjon nå, så hadde det enten vært sånn at man måtte spare i 20 år før man hadde råd, eller det hadde vært funnet opp noe kopi i plast. Det siste hadde forresten vært litt lettere å bære også, og det hadde kanskje ikke vært så avskrekkende for de som ikke var heeelt sikre på at dette var det rette, at de muuligens kom til å måtte kle brudestasen på en gang til, eller to. Vi hadde nok klart å tilpasse oss ja.

Men når jeg tenker meg om, så er det vel det vi har gjort også, med å "bare" ha på oss en enkel, hvit kjole, som det bare er å knipse av i forhold.
Ja, og apropos avkledning: Det ble kanskje heller ikke så mye igjen av bryllupsnatta, når de endelig hadde klart å lirke brura ut av alle forklene, stakkene og skjortene, og alt sølvet...