fredag 21. oktober 2011

Debatten raser...

...på MIN blogg! Det var kanskje ikke det jeg hadde venta meg i går, da jeg posta innlegget om Trude Mostue og hennes meninger. Dette var vel kanskje det mest seriøse og krasse innlegget jeg noen gang har skrevet, men da bør man kanskje også vente seg dette?
Er det nå man skal si unnskyld til Trude, og si at sorry Trude, jeg mente ikke å såre deg med de barne- og pengegreiene...? For du har kanskje lest  om deg selv her? Men når du sier noe slikt i en stor avis, så regner jeg med at du skaper debatten med vilje, og venter både motstand og enighet.

Jeg ble litt provosert i går, ja. Fordi det virka så lettvint for deg, som tydeligvis har penger nok til å være hjemme, å mene at man bør være hjemme med barna til de er tre år. Det er tross alt ikke alle som har mulighet til det, selv om vi så gjerne vil. Men ok. Det er mange som er enig med deg. Og ja, vi må vel alle se på hva som passer best for enhver.

Her er litt av min historie:
Jeg er vokst opp med 8 søsken. Mamma var hjemmeværende. Jeg husker det som ei fin tid, og vi hadde hverandre og andre nabounger å leke med. Vi tok dagene som de kom, og det var ingen stress. Vi fikk alltid ferdig middag når vi kom hjem fra skolen. Vi fikk også øve oss på å kjede oss. Da sa mamma alltid at da øver man opp kreativiteten best. Pappa jobba, og fra jeg var seks år hadde vi sauer som biintekt.
Dette var vel også  noe jeg kunne ønske for mine barn. Men samfunnet har endret seg siden den gang. (Og det er kanskje noe med sammfunnsordningen fra høyere hold du egentlig vil kritisere?)
Det er flere ting som avgjør hvilke valg man faller på; hvor man bor, hvordan man bor, hvilke jobbmuligheter som fins, hvilke inntekter man har, hva staten krever at skatter og div, hvilke alternativ for "barnepass" det er snakk om, og mye mer.
Kanskje velger man ikke alltid rett. Men en ting er sikkert: Vi vil det beste for våre barn, og prøver å velge slik at både de og vi får et så godt liv som mulig der man er i livet, med det man har å rutte med! Det blir for lettvint å si at man ikke skal få barn, av slike grunner.

Vi er heldige. Barna stortrives i barnehagen. De går i en liten og oversiktelig barnehage, og vil dit. Hva som er best for barn er individuelt. Jeg tror vi hadde hatt det fint om vi hadde vært hjemme, men det er få andre barn som er hjemme på dagtid, så jeg tror de hadde gått hverandre litt "på nervene", hvis dere skjønner.

Barna våre er etter vår mening (vi tror vi er normalt oppegående mennesker) sunne, sterke og trygge barn, som ser ut til å ha det godt. Og er det dager de ikke er i stand til å være i barnehagen, ja, da har vi dem hjemme. I barnehagen har de venner. De lærer seg å omgås og å måtte ta hensyn til andre. De er heldige og har stabile og trygge voksne der. Dette er våre valg, og vi føler at det er valg vi kan stå for. Veien blir til mens man går, og blir det sånn at barna ikke lengre har det bra, da må vi velge annerledes.

Når det kommer til pupper og likestilling, så tror jeg vi tar det i et annet innlegg. ;)

13 kommentarer:

  1. Respekt!
    Flott innlegg!

    Klem til deg fra meg!

    SvarSlett
  2. Hahahaha! Her tok det av ja! Så gøy! Noe man kan tenke på er vel at vi har en unik mulighet til å være hjemme med barna våre HELT til de er ett år, og at mange jobber mindre enn 100% de første årene av barns liv, både mødre og fedre. Dessuten er ikke Kåfjord Norges beste plass å vokse opp på? Eller tar jeg feil, uansett go helg!

    SvarSlett
  3. Ha ha, nå måtte jeg også inn og lese - det var voldsomt med kommentarer! Et touchy emne det der...

    SvarSlett
  4. Ble jo ordentlig gang i sakene....Hehe...

    SvarSlett
  5. Hærlig Olaug :D Gøy med litt liv på bloggen ;)
    Klæm Tove

    SvarSlett
  6. Ja her skapte du storm!!
    Bra å få debatt om dette selv om det blir mange usakligheter. Jeg bor på et lite sted med en liten barnehage. Jeg kjenner alle foreldrene og stort sett søskene til de andre ungene også. Jeg ser ingen problemer med at mine barn får flere voksne de får tillitsforhold til. Og at de får mange små venner og en god utdanning i sosialisering. Det er bare positivt!!

    SvarSlett
  7. Hei

    Kom inn til bloggen din via VG og saken om Trude. Og jeg gjorde som en oppfordret til, nemlig å lese flere innlegg enn akkurat det ene. Og for en herlig lesning :) Derfor legger jeg meg til som følger og vil lese mere :)

    Ha en fin dag :)

    SvarSlett
  8. Jeg ble "inspirert" av noen av de "kjekke" kommentarene som dukket opp etterhvert i forrige innlegg, og måtte bare skrive et blogginnlegg:)

    SvarSlett
  9. Keep up the good work Olaug:)
    Dette er nok en debatt der man ikke blir enig,man kan diskutere seg ihjel :) Men syntes mange av de kommentarene vitner om dårlig folkeskikk og respekt for andre. Det er lov og være uenig,det er lov og ha ulike meninger, at folk blir usakelige og direkte ufine sier mere om dem enn om noe annet. Stå på videre, du har nok fått mange nye lesere nå.
    Ingenting er så galt at det ikke er godt for noe ;)

    Hanne=)

    SvarSlett
  10. Syns du er kjempeflink til å skrive, og har en veldig bra og morsom blogg. De folkan tok skikkelig av der ei stund!

    SvarSlett
  11. Hihihih!! Dette ble det faart av c",) Begynner nå med puppene...Fri amming for den som vil og ønsker. I det frie, i ammesoner eller not at all! Hvis JEG ønsker å gi barnet mitt mat når det er sultent...snu deg vekk hvos du ikke klarer å se andre spise!

    Klem Anna

    SvarSlett
  12. Jeg har funnet meg en ny favorittblogg! Tusen takk! :) Og takk for at du setter Trude Mostue litt "på plass". Merkelig hvordan vi "normale" har en noe annen oppfatning av realitetene enn de med mye penger. :)

    SvarSlett
  13. Jeg er veldig glad for å dele min erfaring her, jeg heter Brenda og jeg var lykkelig gift. Ikke før mannen min sa at jeg jukset med ham, da ble vi begge små irriterende par, han kunne ikke tro, og han stolte heller ikke på ordene mine, så vi søkte om skilsmisse, senere ble vi separerte og svor å aldri gjøre opp. Jeg prøvde å gå videre, men jeg kunne ikke bli uten ham, så jeg begynte å søke etter mannen min, så ble jeg henvist til Dr.IZOYA. En flott mann jeg kom over, han kastet en kjærlighetsfortroll og fikk mannen min tilbake innen 24 timer. med dette er jeg her for å dele kontakten til Dr. IZOYA, nå ham via drizayaomosolution@gmail.com. Han er faktisk mektig og spesialiserer seg i følgende saker ...
    (1) Elsker trollformer av alle slag. (2) Slutt skilsmisse. (3) Slutt barrenness. (4) Trenger åndelig hjelp.

    SvarSlett