tirsdag 17. juni 2014

Snakker ut om sjokket

Han ante ingenting om konas beskjeftigelser mens han satt og så på tv, i fred og fordragelighet.
Han besvimte av sjokket. Han vurderte først å saksøke henne, men valgte til slutt å tilgi.

Det var tirsdag for nøyaktig en måned siden. Han (som velger å være anomym) hadde satt ungene forran barne-tv og fylt kaffe i yndlingskoppen sin. Han hadde lett etter en god stilling i sofaen i hele 2 skunder, og endelig funnet den, da kona kom inn døra. -Jeg er jo vant til at kona kommer og går i døra, men dette kom litt brått på kan du si.

Hun kunne forberedt meg bedre
-Jeg mener å huske at hun sa: "Nå må du ikke få sjokk", mens hun kom inn. Men jeg er jo en avbalansert kar, så jeg tenkte at det skulle nok gå fint, jeg kom ikke til å få sjokk. Det der sier hun jo rett som det er, og det er liksom aldri noe å bli sjokkert over. Men det skulle vise seg at han tok feil. Han fikk sjokk likevel. -I ettertid er jeg selvsagt irritert for at hun ikke forberedte med bedre. Hun kunne kommet og sett meg inn i øynene og fortalt meg det i god tid før, ikke bare dure inn sånn plutselig.

Besvimte
-Jeg reagerte med sjokk og vantro, og besvimte. Da jeg våknet etter 5 minutter hadde jeg sølt ut halvparten av kaffen min. Yndlingskoppen var på skjeiva i hånda mi. Tunga hadde hengt ut av munnen min i 5 min og tørka inn. Dere kan selv tenke dere hvordan det var å få den inn igjen. For ikke å snakke om kaffen som var igjen i koppen, som var blitt lunka. Hadde det ikke vært for at det var en del "imprignering" i sofaen fra før, så hadde jo kaffen trekt inn i den. Heldigvis kunne jeg bare sope den opp i koppen igjen og varme kaffen på nytt i mikroen, så det løste seg jo, på et vis. 



Vurderte å saksøke
På spørsmål om han har vurdert å saksøke kona svarer han ja. -Det er klart man vurderer det når man seg på følgene. Tunga mi har fortsatt en sprekk etter at den tørka ut. Det svir når jeg skal spise saltsild, men ellers går det egentlig overraskende bra. Det er verre med yndlingskoppen hans. -Hver gang jeg holder i den er jeg så anstrengt og minnene om da den lå på skjeiva i hånda mi, og halvparten av kaffen hadde rendt ut, sitter i enda. Jeg skjelver bare med tanken.

Tilgir
Nå, en måned etterpå, har han tatt valget om å tigi kona. At hun hadde bretta og så bar opp stamper med klær som hun putta i skap og skuffer, viste seg i etterkant å være utrolig praktisk, tross sjokket og etterdønningene det medførte. -Det var så lenge siden hun hadde gjort det at jeg ikke skjønte hva som kom inn døra da hun kom bærende på stampen. Derfor besvimte jeg. Av uvissheten og at hun kom så plutselig, med klær i armene! Jeg visste ikke at benken på vaskerommet var grå, jeg ville huske at den var rød. Det er bare så rått at den er grå! -Jeg innrømmer at det er litt irriterende å måtte gå helt opp og lete etter klærne mine i klesskapet, men det er jo tross alt lettere å finne dem da enn hvis de ligger i en haug blanda med visse andre personer i huset sine plagg. Det, og at hun har lovet meg å si ifra i god tid i forkant neste gang, var avgjørende for at jeg valgte å tilgi og ikke gå videre med saken.
 


(Takker Maria for idèen)


 

3 kommentarer: