mandag 17. november 2014

Rystende bra risting.

Den finnes sikkert allerede. Men den har ikke kommet hit til bygda. Før i dag da. DEN treningen. Det startet med skremselspropaganda på Facebook. Skjønt, det burde jo selvfølgelig ha starta før. Men det var liksom noe med de der bildene, der de viste hva som skjer med kroppen når vi sitter mye i ro. Det var fæle bilder. Av blodpropp. Vond rygg. Vonde skuldre, nakke, og, på toppen av det hele, vondt hode. Hofteleddsbøyer som slet. Vannføtter. M.m. Ja, hele pakka av ekle følger var ramset opp på noen bilder. Og jeg tenkte: Shitt! Jeg som har en rolig jobb og som er god venn med sofaen etter at ungene er lagt. Jeg så for meg sprengt hjerte, men før det: krokete gange som en følge av for stive hofteleddsbøyere, høye skuldre og røde øyne som en følge av ektrem hodeverk. (Det kunne faktisk vært et bra konsept på tv-3: Ekstrem hodeverk. Det overrasker ikke om det finnes allerede.) 

Så jeg bestemte meg umiddelbart for at jeg ikke skal ende opp sånn. Men jeg liker jo fortsatt å slappe av etter at ungene er lagt. Noen timer med ro og fred før senga kaller. Ellers blir jeg stressa. Ergo må jeg rett og slett ta fatt på treninga mens ungene er våkne. Disse fantastiske tankene ble satt ut i livet i dag, da minstejenta bada i badekaret. Det var som en tanke fra oven slo ned i meg som et lyn: "Rist!" Jaha?!? Javel. Så jeg rista. Og det var da jeg kjente det. Flesket. Grevinnehenget var først ut. Grevinnehenget fikk skikkelig risting. Og jeg som har innbilt meg selv at jeg slett ikke er gammel nok til å ha grevinneheng. Så var det lårene. Og det var litt morsomt å se i speilet: Det bølget liksom så fint fra knærne og opp mot halsen. Ja, til og med kinnene fikk seg en rist da jeg tok "bølgen". Så var det rumpa og magen. (Jeg husker det da jeg gikk på Zumba. At noen øvelser gjorde at man ble litt mer bevisst sitt flesk enn andre.) Og vet dere hva?! Jeg ble faktisk kjempesvett!! (Nesten så svett at jeg ble våt på hånda da jeg tok den mot panna, men da sluttet jeg jo. Det er så ekkelt å bli så svett at man må dusje. Plagsomt.) Jeg pusta også litt etterpå. (Eller, jeg HEV etter pusten faktisk.) Og jeg tenkte: JA!! Endelig har jeg kommet på en treningsform som passer meg. Endelig litt morsomt å bevege seg! Hurra. 

Da jeg kom ned i stua måtte jeg fortelle og demonstrere min nye treningsform for min mann. (Som selvsagt burde visst om dette, da han har mastergrad i noe sånn der treningsgreie.) Jeg starta med armene. Jeg kan bare ikke fatte hvorfor han så så himmelfallen og overrasket ut. Han lo ikke en gang. Ikke før han spurte om jeg kunne riste på hodet også. Da trakk han litt på smilebåndet. Så demonstrerte jeg lår og rumpe, med etterdønninger til magen. Ok da, han skjønte poenget. Spurte om jeg ikke kunne riste på armer og hode samtidig da også... Jeg spurte om ikke dette var en anerkjent treningsmetode fra før. Neeei, ikke det han kunne komme på. Vel, så bra. Da kan det BLI det. 

Huset vårt har mange vinduer. Bygdas eneste busskur er rett nedenfor. Og da jeg demonstrerte håper jeg at Tromsø-Alta- bussen kjørte forbi. OG Tromsø- Storslett- bussen. Og det er bare SÅ bra! At noen kanskje fikk med seg denne utrolige treningsformen. 

Så nå skal jeg skrive bok om den. Og legge ved en demonstrasjon. Jeg skal også spørre om jeg ikke kan få starte grupperisting på nærmeste treningssenter. Sorry folkens! Det blir lite "Cat slide" fremover. Håper bare ikke at treningen har så stor effekt at flesket renner av. Da blir det jo ikke morsomt i det hele tatt!! 

Ses vi på signeringa av boka til påske?? Eller enda bedre: På treningssenteret?

4 kommentarer: