For de som lengter etter å se meg...

Jeg har fått ufattelig mange mail fra folk som ber på sine knær om å få se dette vidunderet av en skapning.
Jeg beklager at jeg har vært litt sparsommelig med å legge ut bilder av meg selv. Men tanken har vært god. Den var rett og slett å spare dere fineste lesere for misunnelighet over hvor utrolig fantastisk vakker det går an å bli.
Jeg tenkte at jeg trenger jo ikke å vise mine nyshavede legger, nykrøllede hår og vellagte sminke hver dag. Det ville bare føre til at andre ville føle seg ille tilmote, og det er jo ikke DET jeg har som mål.

Men likevel. Jeg velger å vise dere et lite glimt av min hverdag som den perfekte hustru. Sånn at dere har noe å strekke dere etter liksom...

Det viktigste er jo å være flink på å ordne så kamera tar bilder av seg selv. (Det er skjelden min hardt arbeidende, søkkrike mann har tid til å knipse, så her må de tekniske ferdighetene være inne.):

(Kjole fra Kåfjordolgas private designer)

Den perfekte hustru har også en vakker sofa med vakre puter i, og er superflink til å posere. Slik som meg her:

SE her godtfolk!! FINS ikke dobbelthaker her i gården!:

Når hushjelpen ikke har gjort skikkelig arbeid må jeg strekke meg så langt at jeg rydder selv. Mannen er da spesielt glad i å betrakte meg (Og det skjønner jeg godt!!!): 

 

Jeg vet dere sulter etter å vite hvilken smike jeg bruker. Sorry, hemmelig privat merke, men jeg kan godt vise dere hvordan jeg legger den. HELT perfekt!!:

Sånn ja! Da tipper jeg det er flere av dere som føler dere litt sånn mindreverdig, men fortvil ikke! Dette blir nok ikke en dagligdags affære, såpass hensynsfull er jeg jo...

Ha en FIIIN kveld kjæreste dere!! ;-*



VM...eh...EM

- Dette er første kamp jeg følger litt med på i dette VM.
- Ok, men dette er EM!
- Åja!?
- Hvem er det som spiller?
- Det ser du øverst til venstre.
- Jamen det der er jo Portugal og Tsjekkia...?
- Ja.
- Spiller Ronaldo på Portugal?
- Ja.
- Åja.
- Jeg heier på Portugal.
- Ok.
- Det er lenge siden jeg så på fotball sist.
- Ja.
- Jeg må jo se når Ronaldo spiller. Det er jo han jeg heier på.
- Ok, men jeg trodde det var Ronaldinho du heia på.
- Ja! DET var det jo. Jeg ville jo huske at han hadde mer krøller enn det der. Men da er det jo Brasil jeg heier på.
- Ja. Ronaldinho er på tur å legge opp.
...
Så slapp jeg å se mer av den kampen. SÅ bra at Ronaldinho legger opp snart, for da kan jeg slippe å "følge med" på fotball mer...

JA, vi elsker!!

...Ledninger!!!

Ok, uklart bilde, men jeg blir så GLAD hver gang jeg åpner skuffa,

så jeg klarte heller ikke denne gangen å fokusere,

jeg ble skjelven og bildet ble deretter...

De tar seg godt ut overalt, disse vakre, svarte eller hvite godsakene,

eller lekkerbiskenene om du vil.

Jeg vet ikke hva DU gjør med dem, men JEG trekker dem fram i lyset,

etter tur. Tar fram en jeg ikke har sett på på lenge, vasker og pleier den.

Noen av dem får piffe opp de ellers så kjedelige norgesgalssene.

Andre brukes som lysmansjetter.

Stilig, ka?!?

Å bruke dem som smykker er jo helt fantastisk lurt!!

Legg merke til den snertne lille gule løsningen der.

Fin, ka?!

For ikke å snakke om å lage parykk til Månemannen...

Smart, hæ?!

Det beste av alt er at man slipper å huske på hva alle ledningene egentlig skulle brukes til, når man bruker dem rundt omkring, overalt. Man kaster ikke ledninger! De kan plutselig komme til nytte. Jeg pleier også å lure noen med meg hvis jeg ser andre har for mange. For det hender jo at det ligger en hel del i stua til f.eks. mine foreldre, der 6 stk har hver sin mobil, hver sin pc og hver sine headset. Da tenker jeg at de ikke trenger så mange på en plass, så da kan JEG ta meg av dem heller, jeg som ikke har nok fra før og absolutt vet hva jeg skal gjøre med dem...

:-(   *Hmfr!*

DIY- Sokketørk blir til lek og kunst

(Skjønte du ikke overskrifta? Do IT Yourself, selvfølgelig, din kloms!!!)

Lei av å henge opp sokk for sokk på det samme gamle tørkestativet hver bidige gang du vasker sokker? Fortvil ikke. La sokketørken bli en lek...

...LAG ET HÆRLIG SOKKEMØNSTER!!

Enklere kan det ikke bli.

VI har den supre oppskrifta:

1. Finn deg et gammelt hus

2. Finn fram til et hustegneprogram

3. Tegn badet

4. Lei inn en elektriker (Trenger ikke være dyrt, du finner sikkert en på finn.no 

    eller på loppemarked)

5. Trykk på knappen "varmekabler" på elektrikeren

6. Finn en flislegger på finn.no eller loppemarked

7. La han legge flisene du har kjøpt for en slikk og ingenting

6. Slå varmekablene på full guffe

8. Let etter sokker på mannens side av senga på soverommet

9. Sleng dem inn i vaskemaskinen, gjerne sammen med dine egne og barnas 

    sokker for å få den gode miksen, men her bør du passe på at lukta ikke

    smitter over fra herresokk til dame- og barnesokk...

10. Trykk på PÅ-knappen på vaskemaskinen (kan forresten også lønne seg å ha

      litt vaskemiddel i)

11. Ta dem ut når de er ferdige (helst innen to tre dager)

12. Dander sokkene pent på flisene. Eller, forresten, legg dem litt sånn at det

      ser tilfeldig ut. (Folk som kommer tilfeldig inn bør ikke tro at du er

      perfeksjonist,  selv om du er det.) Bland gjerne en liten fargeklatt her

      og der slik at det blir litt mere liv i mønsteret.

13. La sokkene tørke av seg selv, men det hjelper selvsagt på hvis du står og

     blåser litt på dem i tillegg.

KOS DEG, NYYYT OG  MASSE LYKKE TIL!!

Jeg lever enda... Så vidt.

Neida, jeg er ikke død. Det bare virker sånn. Nå som jeg har blitt "voksen" har jeg innsett at vår og høst er til for en ting: å prøve å ta livet av folk. Spesielt foreldre.
Jeg tror jeg klaga min arme nød over dette i høst også, sist jeg holdt på å stryke med.
Men hærrlighet! Det MÅ da være lov å klage når man så vidt klarer å holde hodet over vannet!!? Og det føles som at man blir tvingt til å svømme tre runder krål uten å egentlig kunne det, og man sluker halvparten av vannet i bassenget...

HVORFOR??? Hvorfor skal alt skje på samme tid? Hvorfor kan ikke avslutninger og sommerfester og konfirmasjoner og dåper og foreldremøter og andre møter og bursdager komme litt mer spredt utover året??! Eller når det er andre høytider likevel? Sommerfest i februar, f.eks. Så var det unna. Foreldremøter i sommerferien, for da var vi likevel bortreist. Alt av konfirmasjoner, dåpsdager og bursdager kunne vært i jula, når man likevel har kaker, gaver og rent og ryddig hus. (BURDE ha iallefall...) Bryllup kunne vært lagt til påska...
Så kunne man bare ha slappa av resten av året, og holdt seg noenlunde flytende, helst på rygg, på en luftmadrass.

Ellers så kan det jo hende at det er meg det er noe galt med. Jeg trenger rett og slett et kurs i å ikke bli stressa av at det skal skje noe. For andre ser jo ut til å takle det helt fint, at det skjer noe. De ser høyst oppegående ut. Mens jeg, ser sikkert ut som er sur, gammel skurefille med ukesgamle kakaoflekker på.

Men nå er jeg plutselig tilbake. Nå skjer det nesten ikke noe lengre. (Hva SKAL jeg fylle fritida med? INGEN møter på kalenderen etter i morra kveld?! Får nesten abstinens... Not!)

Registrerer likevel at jeg har fått noen flere følgere. DET er jo oppmuntrende. Takk for det! :)

Ha en FIN vår! Håper dere også overlever den.


Nysgjerrig på hva jeg KUNNE blogga om i vår?

 Tre like nysgjerrig elger som inntok hagen og gnog hemningløst og rått på den finsete rogna... Vi hørte slafsinga helt inn, og jeg ble SINT! Da det enda var snø her, mens de sørpå sto i full blomst...

Eller en prikkete 2-års-dag, da jeg ikke fikk med på bildet at også mor og datter inntok prikkete jumpere, og jeg presterte å lure på hvorfor jeg fikk hodeverk...

Eller 17.mai-feiringa, der mor, som satt i 17. mai-kommiteen, pynta trappa med noe så vakkert som en snøskufle, og utstyrte gutten med to rumpeakebrett istedetfor flagg.

Men det viste seg jo at min kvinnelige intuisjon slo til (som alltid..!?).

Noen dager senere snødde det kraftig...

2 år og verdensmester

Gid man hadde vært 2 år igjen. For her snakker vi om å ha trua på seg selv. "Kom igjen!" "Æ klare det!" "Se ka æ kan!" "Æ vil!" "Æ går bakom dæ, æ KAN det!" Jeg tror hun er født til verden for å utføre ÈN oppgave: å motivere. Iallefall seg selv. Om hun setter seg oppå storebror, eller tar hans ting og hans plass er ikke så nøye. Det som er nøye er at hun kan hvis hun vil.

Og får hun det ikke som hun kan og vil, så er hun unnskyldt raserianfallet som kommer som et stormkast midt i januar. Hun setter i et skrik og kaster seg bakover, med dramatiske gester og bevegelser. Hun tar sats og vræler igjen. Og igjen. Og igjen. Man er da bare 2 år! Hva annet hadde du forventa?!

Og når disse raserianfallene kommer AKKURAT på rette sted, til riktig tidspunkt, så er dramatikken fullbrakt. Som for eksempel når han som skal holde 17. mai-tale entrer scenen, og 2 åringen kommer på at det vil hun også. For nettopp nå passer det bedre enn da hun egentlig skulle være der for å synge sammen med de andre barna. Det passa ikke henne da, (eller, joda, hun VAR jo der, bare det at da passa det henne best å prøve på baklengs rulle (med kjole på) men NÅ! passer det enda bedre. For nå er det meninga man skal være stille. For nå skal han derre mannen snakke, så nå danser hun, og hyler og hviner og løper på scenen. Og når mamma tar henne ned derfra blir alt fryktelig dramatisk! HELT forferdelig. Det er om å gjøre å bevise at her er det barnemishandlig på gang, faktisk! Da MÅ man jo si fra. Også må vi gå ut gjennom hele salen som er full av mennesker. Som skal høre hva 17. mai-tale-mannen har å si.

Jo, hun KAN! Hvis hun vil. Og det er ikke så rent skjelden hun vil. Det er heller ikke så rent skjelden hun ikke vil. Og da kan hun også. Påvirke sine omgivelser. På godt og vondt. Man tørker svette i det ene øyeblikket, og lattertårer i det andre. Men DU så godt å kjenne på at når hun ligger der i senga si og sover, så er alt som kunne gitt grå hår glemt, og man kjenner bare på følelesen av at hun er søt som ei dukke og man elsker henne så høyt at det ikke kan beskrives. Og man ønsker at alt må gå henne vel i livet, og at viljestyrken kan bevares i positiv form, og være til hjelp i framtida.

21 kilo ned på 3 uker. Lett.

"Slanket meg 7 kilo på 1 uke!"

"Slankepille med afrikansk mango."

Så greit å vite. Nå vet jeg hva jeg skal ha til både frokost, lunsj, middag og kvelds i morra. Piller med afrikansk mango. Også mango som er så godt, men irriterende å fikse så den er spiselig! Utrolig digg å få det i pilleform, så slipper man å renske den glatte frukten, hvor halvparten av frukten er en megastein.
Tja... 7 kilo på en uke må jo være bra det!! Da blir jeg jo kvitt både muskler og sånt tull i samme slengen. Muskler veier mer enn fett vettu! Og hva skal vel jeg med muskler, jeg som kan slanke meg uten trening og tenker å leve resten av livet med bruk av alt som fins av høyteknologiske duppedingser?
Samme hva kroppen er bygd av vel, bare vekta går en vei: NEDOVER!
Og det skal helst skje FORT!! For da blir jeg NESTEN ikke sulten, og KJEMPEGLAD, og absolutt til å være i hus med for resten av gjengen.
Hvis jeg går ned 7 kilo på ei uke, så går jeg jo ned  14 kilo på 2 uker. For ikke å snakke om hvor mye jeg er halvert på tre uker. O lykke!!

Trening!? Nysjda! Sånt tull. Man spiser bare piller, så slipper å løfte på så mye som ei lilletå. Eller man lever og ånder for fett. Det funker det også. Drikke smelta meierismør til frokost, spise ribbefett til lunsj, 12 pølser til middag og fettranden på sauen til kvelds. DA blir man slank. Og får i seg alt av næringsstoffen man trenger.

Hvorfor i all verden drive med grønnfor, kylling og trening og holde på i laaang tid, når det kan gjøres så myyye enklere??
Ses om tre uker, 21 kilo lettere. Skal bare ta meg en siste melkesjokoladebit med et hint av Topp ris først. SÅ er jeg klar. I morgen den dag! (Iallefall i overmorgen...)