Neper og nord vs sør

Min mann kom hjem fra jobb her om dagen og rista på hodet og lurte på hvordan det kunne ha seg at flere av kollegaene satt å gomla nepe til lunsj. "Er det vanlig?", spurte han? "Eh... Vanlig og vanlig. Det er jo mange som dyrker neper her, sånn for gomlingens skyld", svarte jeg. Så da er det vel ikke så uvanlig heller da.
Joda, det gror jo ting og tang her oppe også. En gang hadde vi faktisk en nepe hjemme hos foreldrene mine som ble GEDIGEN! Den ble som to barnehoder tilsammen (eller et SVÆRT voksent hode om du vil). Vi holdt den opp èn etter èn og målte og sammenligna, og så hvem som ligna mest på ei nepe. (Det ble sikkert meg.)

Han skal nok oppdage mange ting som er til å riste på hodet av i tida framover. Jeg for min del slutter ikke å forundre meg over forskjeller og likheter mellom landsdelene i vårt lengstrakte land.
Ta for eksempel selskpeligheter. Selskap sørpå er SELSKAP! Man pynter seg. Får en innbydelse med et klokkeslett, og kommer gjerne litt etter for ikke å komme for tidlig, for ikke å forstyrre.

Selskap nordpå... Tja... Det KAN være pynting. Iallefall i bryllup, dåp og konfirmasjoner. Bursdager kan da også være staselig. Men er det ikke runde dager så vet man ikke:
A) om det kommer noen
B) hvor mange som kommer
C) når det evt kommer noen
D) om de kommer i fjøsklær, turklær med bållukt eller er litt mer festlig kledt
E) Du bør bake KAKE(R)! og ha kaffen klar, for hvis det kommer noen og de ikke får servering, så er det skikkelig teit.

(Dette bildet er lånt fra Google, nam NAM så kakesulten jeg ble nå...)

Kaffer og kaker ja...
Som nordlending må jeg jo si at jeg venta lenge på de kakene i de første selskapene jeg var i sørpå. Middagen var fortært, og her i nord pleier kaffer og kaker å komme på bordet MED EN GANG (iallefall så raskt det lar seg gjøre) etter varmmaten. Man kan være "omsåkor" mett, men kaffe og kaker klarer man å presse ned. Det er liksom det som er festens høydepunkt.
Mulig det er derfor de er så T R E I G E med den slags der sør. Man skal bare gå der å glede seg, L E N G E. Og snakke med folk. Så, langt på kveld, når man egentlig har gitt opp og hadde tenkt på å dra hjem etter å ha gjespa i en time allerede, DA kommer de trekkende med godsakene.

Etter å ha bodd noen år sørpå merker jeg jo at jeg har blitt mer søring enn nording på dette området. Så når det er selskap så sender jeg meldinger og inviterer (men de som ikke får meldinger er selvsagt velkommen de også!). Men pga gammel skikk her så sier jeg ikke klokkeslett. Folk får kommer når det passer dem. Men jeg ser jo fordelen med klokkeslett. Og når vi ikke får klokkeslett, HVIS vi får invitasjon, så merker jeg jo at jeg lurer VELDIG på når det passer best at vi kommer.
Men når det gjelder kaffe og kaker, så tør jeg ikke å vente for lenge. Plutselig har gjestene dratt, og der sitter vi igjen alene, med haugevis av kaker på spiskammerst.
Men bevares, jeg skjønner tanken til søringene. Det pleier jo å være en fordel å ha plass til det beste. ;)

Dette er MIN oppfatning. Slett ikke sikkert det passer for alle søringer og nordinger.
Hvilke erfaringer har dere?

Ha en god kveld!! :)