Effektiv lørdag

Og hva tenker du når du ser dette bildet?

Du tenker nok: - Jøss! Her har husmora sjøl vært i sving!

Og det har du helt rett i. Så til de grader.

Jeg har nå funnet ut at man er ti ganger mer effektiv på lørdager når man jobber fem dager i uka enn når man har fri 60 dager i strekk.

Når man kommer hjem fra jobb på en torsdag er ikke lysta sååå veldig stor på å kaste seg rundt i huset å stelle og styre.

Man venter nemlig til lørdag, for da er man hjemme hele dagen. Iallefall et stykke utover formiddagen.

Jeg sto på vaskerommet og hang opp en kurv med våte klær, som var på grensa til å lukte mugg, da lillegutt stakk sin lyse lygg inn døra og sa så pent: -Tror det mamma, at vi må bake boller. -Ja, det var godt du sa, lille venn! Vi må bake både brød og boller, vi har omtrent ikke mat i huset. (Stakkars lille gutten. Han var så sulten at han egenhendig måtte komme å be om at det ble laget litt mat, før mor reagerte.)

Så mor hev seg rundt, satte bolledeig... Og der var det tomt for hvetemel. Sendte mannen him self til butikken for å ordne saken. Han kom hjem, og vi satte bolledeigen. Så var det tid for brøddeig. Fant alle ingrediensene, bortsett fra havregryn...

Så bar det til butikken igjen. Denne gangen var det jeg og barna som tok oss en luftetur, mens mannen satte over grøten.

Vel hjemme var det å hive igang brøddeigen i Kenwooden og rulle ut bolledeigen (med god hjelp fra fire barnehender, og to barnemunner som ELSKER bolledeig (bare så synd ikke magen gjør det)). Imens rørte jeg i grøten, og tenkte: OWÆO!! FOR ei husmor jeg er!!

Det gikk som smurt ei stund. Så bar det igang. Med hyling (mens Kenwooden fortsatt durte, fordi jeg hadde hatt for mye vann i deigen, og prøvde å utligne det med mel). Da gikk det opp for meg at de barna som var så sultne i sta enda ikke hadde fått skikkelig mat. Så hylinga tiltok. Men jeg hadde bestemt meg; de skulle spise skikkelig med middag i dag, så noe mat før maten var ikke aktuelt.

Nå begynte også mannen min å bli litt amper, mens han fortvilt forsøkte å gjøre abligøyer for å få dem til å slutte med den tutinga, det var igrunn nok med kjøkkenmaskinen, som ikke ga seg.

Langt om lenge (etter nikoking og blåsing på grøten) ble det endelig middag, og ungene spiste. Og spiste. Og etterpå spiste de ferske boller, mens brøddeigen sto og gikk. Alt var så herlig, og jeg tenkte på at det er bra for barna at de er skikkelig sultne før de får mat, (for menn også, for den saks skyld) så setter de mer pris på maten, og kan kanskje sette seg inn i hvor fælt mange har det her i verden. (At jeg smugspiste smågodt der jeg huserte var ikke tema der og da, i dag var det menn og barn som skulle tuktes.)

Men effektivitet og tukt har sin pris. Tror dere ikke brøddeigen ble glemt! Hadde det ikke vært for at det lå en pose over, hadde den lagt seg utover både benk og gulv. Og når brødene var i formene, var det en lite gutt som hang over bordet og påsto at det brant i rumpa. Jeg spurte om det var vondt? -Ja takk! svarte han.

Det slo meg at bolledeig, grøt og ferske boller sånn rett etter hverandre kan være en mulig årsak til følelse av brann i baken. Og når vesla fulgte på var dagen komplett.

Neste lørdag blir det pølser til frokost, lunsj, middag og kvelds. Lett og skjære i biter og servere, helst kalde, og passe mengde mat i hver bit.

GOD HELG VIDERE!! ;)