Det... ligger visst fortsatt i skittentøysskapet og venter på flekkfjerning fra den gangen vi var i konfirmasjon. Du vet, den gangen du sølte på det. Noe mat. Ungene hang i det, med fettete fingre. Så fant vi ut at det slipset kunne faktisk trenge en aldri så liten vask før videre bruk...
Så der lå det da, og venta. Og venta. Oooog venta. Men her om dagen fant jeg ut at sannelig, nå hadde flekkene ligget lenge nok til modning, og nå som jeg skulle slenge inn en liten hvitvask, passa det sikkert godt sammen med hvitvasken (!!). Så fikk vi det unna liksom. Så jeg stappa det inn. I vaskemaskinen (!!)...
Noen timer senere tok jeg det ut...
Hm! Kunne ikke huske at det hadde vært SÅ krøllete...
Men nyvaska klær er jo ofte krøllete...
Merkelig fasong altså!!? Og ikke nytta det å strekke det heller!
Det er ekstremt viktig at man IKKE tar opp knuten før man vasker et slips!!
PHU! Jeg hadde heldigvis ikke gjort DET iallefall!
Huffda!! Den var kanskje ikke der før jeg stappa det inn?
Men hva er det inni da? ULL?! Og den har (merkelig nok) krympa...
Det forklarer saken. :(
Jeg innså at jeg muligens hadde vært litt vel tankeløs. Flau og nesten litt lei meg strena jeg opp på loftet, til en nesten sovende mann, for å beklage at jeg hadde vaska slipset hans på en så ufølsom måte.
Men ble han sur?? Neeeida! :-D
Han syntes nesten det var blitt litt fint, han. Også så han bort på kjolen min. Den jeg bruker i festlige anledninger...
(Ok, jeg har latt meg inspirere av en blogg,
der kona visste å sette pris på betydelige stasplagg...
Altså, man kjøper ikke en kjole til mange tusen
for at den skal henge i et skap i hundre år!)
Også hang han det til pynt!! På lampa. Passe krøllete.
Og til passe påminning til kona om at hun kanskje bør vaske slips for hånd i framtida.
Du herlige Olaug!
SvarSletthahaha...du er ikke alene om den vasketabben ;) Men jeg smuglet slipset i søpla....fikk heldigvis aldri spørsmål om hvor det var... :P
SvarSlettHa en fin tirsdagskveld Olaug :)
Klem Tove
hehe...da vet du hva som er obligatorisk å gi han til jul, om ikke annet som en "plaster på såret gave".
SvarSlettFor en gangs skyld kan han både si og mene det attpåtil, at han ønsker seg nytt slips til jul..eller kanskje han var sjeleglad for å slippe å bruke det mer???
Ja, det va faktisk deilig å vite ka æ ska gi han til jul! ;) Og ja, no i helga va vi i bryllup, og han måtte gå uten slips.
SvarSlettDu får finne noen engangs-slips.... ;) Så slipper du mer styr ;)
SvarSlettHahahahaha!!! Kanskje du bør slå til med både et nytt favorittslips OG et med julemotiv, som plaster på såret.
SvarSlettDu skulle ha spurt meg først! Jeg driver ikke vaskeservice her i huset, så her har mannen ødelagt sine yndlingsslips selv (puh, heldigvis). Jeg tror han har lært nå, at når det gjelder dyre silkeslips i allefall , så er det rens som gjelder. Men det ble veldig interessant, kan man si:)
SvarSlettJeg synes det slipset så litt kult ut etter vasken, jeg...
SvarSlettHe he, nok et strålende interiørinnlegg.
SvarSlettHeheheh...så ut som en "heftig" brukt neonblå kondom... kan faktisk ikke slutte le!
SvarSlettKlem Anna
Eller kanskje han skulle prøvd å vaske det sjøl? (",)
SvarSlettHehe,, med knuten :)
SvarSlettFin kjole. Kjekk gest av mannen. Love :)
Fantastisk morsomt!! Har klart samme tabbe selv, lurte fælt på hva jeg hadde vaska, for kjente ikke slipset igjen, hehe. Slipset blei erstatta med et skikkelig fancy et, og konemor ble heldigvis tilgitt;)
SvarSlettFlott blogg, Olaug, blir heretter å følge!
Du/dere altså :D
SvarSlettFantastisk kul blogg! Du er enestående. Tror mannen din er heldig... (til tross for at han må gå uten slips i enkelte selskap) ;) Lagt meg til som følger hos deg. :)
SvarSlettHehe, ja sånn går det når mannen ikke kan vaske sitt eget slips... ;-) men du... ULL! hvem putter ULL inni et slips så man ikke engang SER det? Og er ikke slips ubehagelige nok uten?
SvarSlettJeg bare spør.
Her har jeg litt å gå på. Etter et par års samboerskap med vellykket vekselsvask har mannen kjørt tre maskiner de siste ukene som inneholdt:
SvarSlett1) Fancy nattkjole i ren silke, småraff gave fra Mannen himself
2) Yndlings-kasjmirgenser nr 1 fra Berlin i mai
3) Yndlingskasjmirgenser nr 2, ca hundre år gammel, men trofast og kjær.
Etter den første ble jeg litt irritert, men det finnes jo flere på putikken. Etter den andre ble det litt tårer (det var jo YNDLINGEN), og etter den tredje måtte jeg bare le.