Og jeg som trodde JEG var den tøffeste i landet!...
Her kravler man under bord og stoler for å lære barna gode teknikker som kan komme de til gode i framtida. Man vet ikke hvordan man skal få armene fram og rumpa under, man blir sittende fast, og når man nesten er nådd gjennom så får man et anfall av noe som ligner latterkarmpe, mens barna suger til seg lærdom, rister på hodet og er oppgitt over sin mor, og det i en alder av bare 3,5 og 1,5 år.
Men nå må jeg altså se meg slått, av folk som hopper opp på et fjell, uten ben, armer, syn og hørsel. Jeg legger meg flat. (Men skal holde meg oppå sofan, ikke under...)
Her klager man over at ungene skal "gjøre selv" når det ikke passer for oss voksne. Hallo! De viser vilje og evne til å utfordre seg. De utvikler seg til selvstendige vesen. Og ikke minst: de har alle kroppsdeler de skal ha, og alle forutsetninger er til stede. Da har ikke vi lov til å være utålmodig, sånn egentlig.
Jeg lover, jeg skal skjerpe meg!! (Ingen kryping under møblene mer heller, det kan de iallefall få lov til å gjøre sjøl!)
Ha ei god uke!!
Og takk til nye følgere og koselige kommentarer! :))
Ha ha ha, godt tema, men jeg blir avleda av det bildet av hu som sitter fast under stolen, ho ho ho.
SvarSlettNei, det er ikke lov å klage. Og programmet i går ble hulkende tårevått. Tøffe, tøffe mennesker!!! (og du under den stolen...... hehe)
SvarSlettHeisann.Ramla innom din blogg via en annen å må si at jeg ble fanget av bildet.Fikk meg en god latter og leste videre om interiør tipsene dine.Herlig fri fra alt som ellers florerer i blogg land.Gleder meg til å lese mer fra deg. Ha en god dag videre. :-)
SvarSlett