Juleforberedelser, med livet som innsats

Lillegutt hadde et stort ønske om å pakke inn julegaver i går.
Åkei, tenkte jeg. Det må jo gjøres før eller siden uansett, så hvorfor ikke? Lillesøster var (som vanlig når storebroren foreslår noe nytt) helt med på den.

Det første de gjør er jo selvfølgelig å krangle om saksa. Naturlig nok er det storebror som vinner, til lillesøsters store fortvilelse. Litt tape gjør susen, og roen senker seg i noen sekunder, mens det tapes i lange baner.

Men frustrasjonen når tapen snurrer seg og ikke vil klistre seg fast på gal side er stor, og det er et under at jeg har hørsel igjen i dag... 

Men det er ikke bare bare å være gråpapir heller, når du så og si blir voldtatt av saksa. Det er ville tilstander, der bror klipper, og til slutt finner ut at han skal la saksa gli langs papiret, noe som jo ikke er så lett med ei sløv saks, og når rullen bare vil rulle seg i sitt vante leie... Jeg prøvde å holde etter beste evne. Og det er her jeg mener det ble "med livet som innsats".

Saks, papir, armer (og nesten bein) i vill galopp. Du kan tenke deg selv. (På bildet har roen senket seg, og papirrullen hviler ut og slikker sine sår, og får litt plaster på sårene av en velmenende søster.) Men skal barna lære må de prøve, har jeg hørt. Neste år slipper jeg å pakke så mye som en eneste gave selv.

I dag var det adventstid med tenning av to lys.

Det ble visst litt for romantisk og sermonielt for gutten vår. Han måtte tilføye de evindelige lommelyktene, som for tida bæres med over alt, hver dag. Hvorfor ikke bare tenne to lommelykter i stede?? Strøm og batteri er tingen, man trenger faktisk ikke å dalle med gammeldags stearin nå til dags.  

Ha ei god uke! :)