Ei uke til jul

...Og jeg kjenner ingen panikk. Dette er ikke ironi (som om jeg bruker å strø om meg med det da...), det er faktisk sant. Jeg kjenner ikke panikk. Jeg kjenner ikke at jeg må gjøre det og det fordi nå er det jul. Og det i seg selv er jo NESTEN til å få panikk over. 

Skal vi se hva som er gjort... tenke, tenke...
JO! I dag støvsugde jeg halve loftet! :D Hurra! (Når skal resten bli støvsugd tro...)
Jeg bakte sånne peanøttkjeks som det ble tipsa om her på noen blogger, med bare tre ingredienser. (De var gode. Nesten oppspist, så da er vi jo like langt...)
Vi har snudd spisebordet. Mye koseligere å sitte ved det nå. (Så der blir vi sittende...)
Vi har skifta sengetøy og rista overmadrassen. (...og endelig fått gårdstunet fullt av koselige husdyr (midd).)

Sånn ja. Det er så mye bedre å skrive opp det vi har gjort. Lista over det som ikke er gjort (men som i følge gammel tradisjon, folkeskikk og forventninger så absolutt burde vært gjort for leeenge sia) kommer til å bli et sørgelig langt syn.

Men hvem bestemmer?? Det er MITT hus. MIN familie. MINE juletradisjoner. Jeg akter IKKE å stresse hvis jeg ikke vil. Julaften tenner moder alle lys uansett (og slukker de elektriske, så ikke skitten syns) og da blir det så kooooselig så!! Og hvis det mot formodning skulle komme besøk så skal de få ferskt og nybakt, ikke noe gammelt og tørt fra bokser og fryseboks, fysj og fy!! Dessuten så er det jo bare to dager med stengte butikker, så hvor stor er egentlig faren for å bli tom for julemat, som sikkert uansett er på halv pris i romjula?
Og forresten: Hvor mye større magesekk får man egentlig enn ellers, bare fordi måneden heter desember?

Og hva er vitsen med så mye styr? Første nyttårsdag er vi så lei hele jula at vi nesten ikke klarer å vente på å få kasta den ut, fordi vi egentlig har hatt jul i to måneder allerede, frivillig eller ufrivillig.

Ok, jeg ser det, at her prøver jeg å rettferdiggjøre og trøste meg selv, men så lenge det hjelper så holder vi på.

GOD FØRJUL! :)