Mer matprat

"Der det e mat e ho Kåfjordolga også!" pleide mannen til venninna mi å si.

Jeg bodde på "Øya" og stakk tilfeldigvis innom dem flere ganger i uka, sånn omtrent rett etter middag. Eller på kveldstid, da vanket det stort sett god kveldsmat og kakao. Jeg var ung, singel og ikke spesielt glad i å lage mat til bare meg selv. Jeg var liksom en del av familien, og de ga iallefall uttrykk for at de syntes det var helt greit. Ja, han savna meg jo da jeg flytta, så så veldig ille var det vel ikke at jeg kom og spiste restematen og var "liksom- hund", så slapp de jo å kaste den.

Nå bor jeg noen mil unna dem, og har vel blitt litt bedre på matfronten.

Men i går var jeg på besøk hos dem, og som vanlig diska hufrua opp med godsaker, både på "skikkelig-mat"- fronten og på kake- fronten. Jeg var der uten mann og barn, og drømte meg tilbake i tid. Kunne nesten ikke fatte at tida hadde gått og at alt ikke var som da lengre. Det føltes jo helt sånn! (Selv om jeg er glad for å ha mann og barn og ikke ville hatt tilbake livet som "alene", så var det en litt fin følelse fra ei fin tid med gode minner. Det er lov det?)

Etter endt måltid pekte venninna mi på serviettene våre...

Dere gjetter vel hvilken som er min?

Som vanlig lot jeg henne stå for praten mens jeg sto får spisinga. Det er en utrolig grei fordeling.

Jeg hadde vel spist dobbelt så mye som henne da jeg anså meg som ferdig.

Og når man spiser fort og masse så gjelder det å ha stor nok overflate på servietten tilgjengelig.

Jada, hun spiste omsider like mye, men prating tar tid, så det kommer ikke så mye mat inn om gangen. Da kan man like godt brette servietten fint etterpå,  late som at den er ubrykt og ny og gi videre til neste bordsetting...

Det gikk vel derimot ikke med min, men hvem vet hva som skjedde etter at jeg var dratt??

Får jeg samme typen serviett neste gang jeg kommer så skal jeg jammen studere den nøye, og ransake den for pels.

 

(Legg merke til duken, så krøllete den er... ;-p ) (Ok, den var intern...)