Leketøy

Jenta vår leker med brorens maskuline leketøy.
Hun er bare et halvt år, men syns lekene er kjempefine. Hun blir helt vill når hun ser sykebilen og ser langt etter ferga, men den er det ikke populært at hun låner, så det blir noen stjålne øyeblikk når broren ikke ser.

Maskuline leker til jenter er nok riktig, for nå skal jo alt være litt sånn...ja...sånn det motsatte enn før. Skal man bli et så bra menneske som mulig, så er det det motsatte enn før som gjelder, så vi får utvikla alle sidene på alle måter, og menneskeheten oppnår til slutt det den vil, å bli bedre enn menneskeheten før oss var.

Men det holder jo ikke for maksimalutviklinga at hun bare leker med gutteleker. Nei, vent nå litt... Det er nok ikke rett å si "gutteleker", det blir for gammeldags. "Kjøretøy og den slags" er bedre. Da omfatter det at det er helt i orden at begge kjønn leker med det, og jeg slipper å bli pirka på fra ett eller annet hold.

Jeg kom på her en dag at jeg kanskje skulle reflektere litt bedre over det med leker. Det var en rolig stund i stua akkurat da, til tross for at alle var der, både mann og barn.
- Det er kanskje på tide å kjøpe dukker til henne, tenkte jeg. Og da kan gutten også leke med dukker, det må han jo ha godt av, for det er jo litt sånn motsatt enn sånn det skulle være før. Da utvikler de begge de omsorgsfulle genene bedre, og kan ta seg bedre av både evt unger og gamle foreldre, siden det nok er sånn når de blir voksne, at sykehjem er ut og de gamle er overlatt til familien, for det er motsatt en det som var sist. Dessuten er det sånn som det var lenge før det igjen, og det er det som er bra. 

Jeg kjente en stigende murring i brystet. Jeg ble bekymra for at vi var sent ute. Iallefall for gutten sin del, han er jo to år, og har nesten ikke lekt med dukker!! Panikken tok meg, men jeg måtte ikke vise det til min mann. Vi hadde gjort helt feil. Man skal jo begynne fra starten av! Det gjelder alt med disse små håpefulle, det er best å starte med det meste med en gang, helst FØR fødselen, slik at de blir best mulig mennesker, på alle måter.

Jeg skulle holdt opp en dukke over magen og lekt en fin rollelek med den, slik at ungen hørte hvordan det skulle gjøres, og var bedre forberedt til den kom ut og den etterhvert ble observert i barnehagen, om rolleleken var på plass når den skulle. Etterpå skulle jeg kjøre bil og helikopter over magen, lage skikkelige bil- og helikopterlyder, så det var kjente lyder til ungen kom ut og ble presentert for lekene, som skulle vært kjøpt inn rett etter at testen viste at den var positiv, for å komme tidlig nok igang.

Jeg nevnte det for min mann, rolig og beherska i stemmen. Altså, jeg nevnte bare at jentungen ikke hadde noen dukker. Han er ikke typen som  gidder å høre på sånne analyserende tanker, da kommer hodeverken så såpass vett hadde jeg, at jeg bare nevnte det med dukka.
"Jamen hun har jo dukke hun!" sa han, og pekte på "dukka".

Panikken ble avløst av lettelsen over at jo, faktisk så hadde begge barna våre lekt med dukke i flere måneder! Den var bare for moderne til at jeg så på den som en dukke. Men nå så jeg det: helt i stil med dagens krav!

Er ikke denne godkjent vet ikke jeg. Den er gammeldags på en moderne måte, man er nødt til å bruke fantasien når man leker med den, og det er såre enkelt å dresse den opp. Blid er den også, dagen lang. Det er så greit hvis barna lærer at det er best å være blid hele tida.

Fås kjøpt på Ikea. Gikk iallefall an før. Går det ikke an nå så blir den nok bare enda mer populær, så vær tidlig ute. Jo vanskeligere det er å få tak i ting, jo mer vil vi ha det, sånn er det.