lørdag 17. september 2011

Mannfolk

Det slår meg gang på gang på gang: Det hadde vært så mye enklere å være et mannfolk!!
Alle mennene jeg omgir meg med har flere fellestrekk. For det første så lar de ikke ting gå så inn på seg. Det kan godt hende noen kaller dem for litt av hvert, men de går ikke rundt å tenker på det. Neida, de har da god nok selvtillit, og tenker at det selvfølgelig er de andre som er teite, ikke de. Enkelt og greit.
De spiser middag, suller med sitt, sover godt om natta og durer i vei til jobb dagen etter, som om ingenting har skjedd.
(Her sliter kanskje vi kvinnfolk hakket mer... Hvorfor kalte hun meg drittkjerring? ER jeg ei drittkjerring? Hva har jeg gjort som fortjener dette? Hva kan jeg gjøre for ikke å være det? tenker vi, mens vi egentlig skal sove.)

For det andre så tenker de praktisk. I ett og alt.
I går hadde vi besøk av to av mine brødre. De funderte over dette med å jobbe i barnehage (sånn som jeg gjør). De lurte på om det ikke bare var greiest å feste strekkode på barna, også kunne jeg sitte ved inngangsdøra med en scanner og registrere dem. Så kunne foreldrene sette dem på et rullebånd. De kom til lekebåsen, toalettet, håndvasken, mathjørnet, påkledning og lufteluka, alt mens de oppholdt seg (stille og rolig) på båndet. Når det var gått lang nok tid til at barnehagedagen var over, hadde båndet gått runden, alle behov var dekt (?) de kom tilbake til meg, og jeg brukte scanneren og registrerte at de skulle hjem, mens jeg slafset på en dagsgammel tyggis og spurte foreldrene om de ville ha kvittering? Og pose? Og mens de svarte at ja takk, de ville gjerne ha pose, hadde jeg allerede knørva kvitteringa og kasta den i søpla...



Å ha menn som sjefer har jeg også registrert er ganske greit sånn utstyrsmessig. Kun det beste er godt nok, og vi damene får stort sett det vi vil ha, og mer til. (Her hender det vel kanskje at utstyret blir for fancy og teknologisk for noen av oss? "Er det ikke omsorgen for barna som er viktigst da? Og hva er galt med håndskrevne lapper??")
Men hva er det vel å veie for og imot for? Vi tar en av den og tre av den, enkelt og greit. Så kommer de fancye varene inn døra uka etter, og damene som tar imot kvitterer, noe skeptisk, mens de lurer på hva denne dingsen egentlig er for noe? Er det fare for stråling her eller? Det er nok best å holde litt avstand.

Da jeg var yngre tenkte jeg stadig vekk på fordeler og ulemper med å være mann og kvinne. Det dumme med å være kvinne var jo at man fikk mensen og mest sannsynlig måtte føde barn. Men vi slapp jo unna militæret da. Det var liksom det som var så dumt med å være mannfolk. Nå opplever jeg jo at de fleste menn slipper unna militæret, og de som kommer dit synes slettes ikke det er så ille. Så da er det vel ikke så mange ulemper igjen med å være mannfolk?

Nå lurer jeg veldig på hvor mitt mannfolk ble av? Han satt her i sta, trøtt som en dupp. Gåta er vel ikke egentlig så vanskelig å løse. Hva gjør et mannfolk når han er trøtt? Han går å legger seg. Enkelt og greit. Og når jeg bare har gjort litt av ditt og litt av datt, da skal jeg sannelig følge etter. Jeg skal bare først.

God natt! ;)

9 kommentarer:

  1. hoho. du får nå sagt det du :o)

    må være greit å være mann i enkelte tilfeller ja!
    men det der følsomhetsgreiene stemmer IKKE på mitt mannfolk!! han er kreps og ooohhh so touchy..

    men de går og legger seg!
    hilsen hun som sitter her alene.

    SvarSlett
  2. Ja de mannfolka, de mannfolka... Hadde en heftig diskusjon med ei venninne, og min kjære forstod ikke engang hva vi diskuterte... Enkelt og greit ;)
    Nå sitter vi her da, vi som skal bare, mens våre mer avslappede halvdeler snart sover...
    Takk for nok ett herlig innlegg ;)

    SvarSlett
  3. Den strekkodeideen var jo flott da.
    Men du tar ting på kornet, gitt. Og det med militæret ergrer meg også.

    SvarSlett
  4. Hihi! Mannfolk er enkle vesener ;)
    Jobber i barnhage eg også, og flirer av strekodeideen :)

    SvarSlett
  5. knakende bra skrevet :) En fornøyelse å lese bloggen din :)
    mvh Tone

    SvarSlett
  6. Hei. Hvordan legger jeg inn en kommentar på en blogg som ikke har navn/nettadresse eller anonym muligheten? Jeg er ikke registrert noe sted, og trives med det. :)

    SvarSlett
  7. Tusen takk for svært hyggelige kommentarer! :)
    Jeanette: Jeg har trykt sånn at det skal gå an å kommentere selv om man er anonym. Men det ser ut som det ikke går an for alle, for det er flere som sier de ikke får det til. Noen som har noen tips?

    SvarSlett
  8. Godt sagt, er så rart at de bare durer på. Opptaga for noen år siden som student at det var lurt å bare late som man kunne masse, akkurat som mannfolka. Og så opptaga jeg at egentlig så kunne jeg jo masse, og det kunne de andre damene og. Noen ganger burde man bare late som man er en mann, og så gå hjem og nyte at man er et kvinnfolk ;)

    Veldig bra blogg!

    SvarSlett
  9. Min e et uvanlig ekspemplar, trur eg. Han vil gjerne sitte oppe litt etter at eg har lagt meg ( eg varme opp senga) men så våkne eg etter en stund, og han e ikke kommet enda. Da sover han, sittanes i sofaen med pc'en på fanget.

    SvarSlett