Det begynte så bra med storebror da han begynte å spise mer fast føde enn morsmelk. Han gapte. HØYT. Og det var absolutt ikke noen tåleranse for somling, her skulle det spises, og det fort! For denne karen var nemlig sulten! Nesten alt gikk inn.
Men det måtte jo selvfølgelig dabbe av. Nå er det rett som det er at kald pølse, kald fiskekake eller kalde kjøttkaker, alt etter hvilken "lyst" han har der og da, er løsningen hvis humøret daler og han bare spør etter melk, og brød og havregrøt absolutt ikke er noe å snuse på engang. Jaja, han får iallefall i seg mat, og er jo fortsatt glad i frukt og gulrot.
Men så er det lille My. Hun var VELDIG interessert i grøt i starten. Men gape var et fremmedord. Når man stakk inn ei skje så havna jo all grøten under skjea og endte selfølgelig på smekka eller på gulvet. "Hun gaper nok etter litt trening", tenkte vi. Hehe. Næh. Denne damen har sine egne meninger! Her skal ingen komme å si at -Nå skal du gape! Mat er kun interessant hvis det er noe nytt, helst noe vi andre spiser. Så hun får det så lenge interessen varer. Men det tar ikke lang tid før den har dalt. Interessen altså.
Som alle andre er jo også vi ganske tilpasingsdyktige og oppfinnsomme når det kommer til å få fred og ro, så løsninga for vår del, for å slippe ei sulten og sur lita frøken, var at vi la fram ting som var så interessante for henne at hun MÅPTE, og vips! Der var det ei skje med grøt eller middag som hoppa inn i munnen...
Og hva har vi HER??
(Måpe, skje inn i munnen, svupp nedi magen)
OJ! Blinkelys!
(Fort! Putt inn ei skje mens hun fortsatt måper.)
Og der havna den på gulvet...
Ny ting: Postmann Pat i en sur sokk!
(Måpe, mat inn.)
Å. Bare Postmann Pat!? Kast han i gulvet...
Litt julepynt kanskje??
(Kanskje det. Måpe, inn med skjea, fort!)
...og VIPS! Så var den på gulvet også...
Næmen!? Hva er DETTE??
(Måpe leeenge. Kanskje fire skjeer inn. Owæo...)
Gulvet neste!
DETTE da?? Æsj, det har jeg jo sett 100 ganger før jo!
Kast på gulvet, FOR en dårlig kreativitet!
Oj OJ! Denne ser skikkelig god og farlig ut.
(Måpe, mat inn FØR limet kommer i munnen eller korken setter seg fast, så tar man fra og får en skikkelig åpning idet barnet hyler og SKAL HA DEN LIMEN, FORDI DET ER NOE JEG IKKE EGENTLIG KAN HA!)
Men. Det er alltid et men. Hun vil gjerne undersøke og ha utfordringer, men nå har hun gjennomskuet oss. Hun måper ikke mer!! Hun kniper munnen sammen og snur hodet bort, men ser fortsatt på "dingsene".
Så får vi se hva overlevelsesinstinkt og tilpasning kan gjøre for oss heretter da...
Hahaha! Kreativiteten lenge leve.
SvarSlettHe-he! Husker den tiden der....Og med fire gutter da i en alder av 6,3 og to gutter på 1 år, må en være lurere enn dem. Og det er ikke alltid en har tid til å improvisere i det uendelige! Er glad den tiden er over, kan du si =)
SvarSlettHvis vesla ikke vil spise, så prøv å tynne ut grøten, server den på en tåteflaske med stort hull i smukken! Det funka som bare det, og gikk utrolig fort! Lykke til!
Ha ha, en fin metode - får de hvor lenge det funker;)
SvarSlettDa vi hadde alle grøtmerkene med alle smakene og ungen fortsatt bare så på dritten med vemmelse, tok mor en smak, sa seg enig og kokte vanlig havregrøt. Det spiser vi en gang i uken fortsatt.
SvarSlettHahaha, kjent! Sånn var snuppesnella mi også!
SvarSlettMen cluet hos oss ble å leke tog "nå kommer toget - inn i tunnelen - tut - tuuut!", båt "tøff, tøff, tøff, tøff" (måpe), bilen "wrom inn i tunnelen den også"...
Ho har levd opp, i alle fall :-) Snart 7 og fortsatt kresen, men vi trenger ikke lenger være diverse fremkomstmidler.
Du har en helt fantastisk blogg. Jeg aner ikke hvordan jeg rotet meg bort i den, men jeg ler så jeg tisser på meg og har fulgt deg lenge! Aner ikke hvem du er, men maken til blogg har jeg aldri sett! Anbefaler den også videre til masse venner!!!
SvarSlettJeg er veldig glad for å dele min erfaring her, jeg heter Brenda og jeg var lykkelig gift. Ikke før mannen min sa at jeg jukset med ham, da ble vi begge små irriterende par, han kunne ikke tro, og han stolte heller ikke på ordene mine, så vi søkte om skilsmisse, senere ble vi separerte og svor å aldri gjøre opp. Jeg prøvde å gå videre, men jeg kunne ikke bli uten ham, så jeg begynte å søke etter mannen min, så ble jeg henvist til Dr.IZOYA. En flott mann jeg kom over, han kastet en kjærlighetsfortroll og fikk mannen min tilbake innen 24 timer. med dette er jeg her for å dele kontakten til Dr. IZOYA, nå ham via drizayaomosolution@gmail.com. Han er faktisk mektig og spesialiserer seg i følgende saker ...
SvarSlett(1) Elsker trollformer av alle slag. (2) Slutt skilsmisse. (3) Slutt barrenness. (4) Trenger åndelig hjelp.