mandag 20. juni 2011

Nattesvikt

Ah, så godt det var å sove ei hel natt for en gangs skyld! Så utrolig flinke unger vi har, som sover hele natta!!Trodde jeg.
- Var du inne hos noen av ungene i natt? spør mannen min litt ut på dagen, når han har kommet seg og fått hodet til å fungere.
- Eh... Nei... Eller, jeg husker ikke. Tror ikke det. Var du?
- Ja, fire ganger, minst! Du så ut som et slakt. !!

Og jeg skal liksom være MOR! Mødre gjør ikke sånnt! De sover seg ikke gjennom barneskrik sånn helt uten videre. Sånn er det bare. Har jeg hørt. De våkner nesten FØR ungene skriker. De har innebygde sensorer som sier at: Nå er det nøyaktig tre sekunder til ungen din skriker, se til å våkne!

Det var en gang da jeg også var sånn, hver natt. Men  nå blir de nettene færre og færre. Hvor på veien mista jeg de seneorene??
Nå er de liksom overført til min mann! Sånn at han kan mobbe meg om dagen og kalle kjerringa si for et slakt. Og gå med hevet hode, fordi HAN våkner, og ikke mora.

Men så  går han jo heller ikke glipp av noe på natta, bortsett fra litt skarve søvn.
JEG derimot, jeg drømmer så spennende hver natt at det går jo ikke an å våkne og bli avbrutt av noe så bagatellmessig som barneskrik.
I natt f.eks., så drømte jeg at myggene var store som "langskankmygga", som vi kaller dem (de svære, men laaange bein, men som ikke biter eller stikker, bare svever over deg som spøkelsesaktige vesener.)(Forresten så skulle søskenbarnet mitt tøffe seg en gang, så han SPISTE en sånn en...). Tenk dere det sjøl! Så masse mygg som det er ute nå, og så SÅ svære! Skulle nesten ønske jeg hadde våkna av marerittet, for så å høre at det bare var barneskrik, men nei da!
Jeg ble heller liggende der. Og mannen min hadde rett, jeg VAR jo et slakt. Oppspist av kjempemygg.



Nå begynner de stikkende innsektene å gå til hodet på meg (De andre er bare fascinerende). Jeg ikke bare irriterer meg over dem om dagen, men drømmer om dem om natta og skriver om dem i bloggen, opptil flere ganger. Akkurat som at de fortjener det!?

Men akk, så godt å ha en god forklaring når man svikter som mor om natta!

3 kommentarer:

  1. Har det sånn jeg også (om det er en trøst) ;)
    Men sover lett når mannen er borte på arbeid, og jeg er hjemme alene i fire uker :)
    Merkelige saker.......

    SvarSlett
  2. Ja, vi får håpe det gjeld her også, hvis min mann stikk sæ bort en gang. ;)

    SvarSlett
  3. slakt her også. Tåler dårlig å bli avbrutt i søvnen min. det er FYFY!

    SvarSlett