Fint at du gleder deg. Det er vel gjerne det som gjør at formeringen går sin gang. Vi har heldigvis et innebygd instinkt som sier: "JA! Mine egne barn! DET blir bra! Gleder meg vanvittig! En liten guttekopi av den kjekke, morsomme faren og en liten jentekopi av den supersøte og snille mora."
Det er så godt med alt man ikke vet på forhånd.
JA! Det ER fantastisk og fascinerende å være foreldre, og det er jo stort sett sånn at man ikke har lyst å sende ungene tilbake dit de kom fra, bortsett fra akkurat når de er på tur ut, sånn rett før de blir født mener jeg, og når de ellers river kjeften opp og VRÆÆÆLER! Ofte lenge, og gjerne midt på natta.
Eller når det er BUUUING og SUTRING i fem dager i strekk og du har prøvd ALT(Ro,ro til fiskeskjær, Kommer en rev, ynglingsmiddag, bokstavkjeks, potetskruer, smokk, dentinox, henging etter føtter og mer til) til ingen nytte.
Venner (?) kaller barna dine for "brøl-aper", og du er så forbarska på alt som heter tenner at du vurderer å ta en operasjon umiddalbart for å få røska ut elendigheta, og gi barnet grøt til neste sett med tenner kommer.
Og skal du snakke med din kjære, vær ikke overraska om det blir omtrent sånn her:
"Hadde du det fint på..."OWWÆÆÆÆ"...jobb i dag?" "Ja, fa..."ÆÆÆÆÆÆ"...tisk ganske..."uUuUuUuUuUuUÆæææ!"... rolig der." "Vi snakkes!" "BUHUUU!"
Sider ved deg selv som du ikke ante at du hadde kommer fra ingensteder, plutselig, og får utløp på en måte som forundrer både deg og den du evt har ved din side, som kanskje velgte deg nettopp pga at du IKKE hadde disse fæle sidene...
Kan kanskje være greit å ta imot noen velmenende råd på forhånd? Så du/dere er litt mer forberedt liksom:
- Still ned forventningene om en rolig unge som bare spiser og sover og smiler til 0. Ta alt som måtte komme av dette som en stor bonus og takk og vær glad.
- Invester i øreklokker med koselige radiostasjoner som du smiler av/ iPod med ynglingsmusikken din på. Er du positiv overfor ungen din smitter det kanskje LITT over.
- Dra til tannlegen og be han pent om at han fjerner det første settet med tenner.
- Ikke dra igang med dype samtaler med andre mens ungen er tilstede. Det tåler den rett og slett ikke.
- Ikke ta deg nær av at din bedre halvdel blir sur fordi du kaller ham/ henne eller ungen, eller begge, for diverse stygge ting som ikke egner seg på trykk, du kan egentlig ikke noe for det, det er ikke "deg", egentlig.
Ok, det får holde for denne gangen.
Kanskje er det andre garva foreldre som har flere råd??
LYKKE TIL!
sov-i-ro og nøkkel.
SvarSlettSærlig det nattestyret gjør at jeg snart går fra forstanden! (Eller, vent litt...snart går?...kanskje jeg allerede har gått...? Whatever!)
SvarSlettALtså, det er ho minste som ikke gir seg om natta. Jeg sover gjerne sammen med henne, men at hun fortsatt kaster seg over puooen begynner å bli pes.
De andre er jo greie om natta. Der er det mer småtteri i løpet av dagen vi styrer med. Som å ikke erte, ikke slenge fra seg alt overalt, rydde, huske på ting, ikke kverulere, pluss diverse.
hahah konge innlegg! godt å høre for en barnløs 35 års gammel tøtta som meg da vet eg ka eg har i vente om "uhellet" skulle være ute ! ;o) hhahhaa
SvarSlett